Ingenting er kjedeligere enn magasinene man finner i lommene på fly - stort sett handler alle artiklene om plasser du heller burde vært enn akkurat der du befinner deg eller er på vei til nå og at alt du ikke kan fly til er nisselue og kjedelig. Roma/Bangkok/Rio/New York/etc er naturligvis fryktelig mye mer spennende. Kun tullball, naturligvis, men i siste nummer av Widerøes Perspektiv var det faktisk et godt intervju.
Budskapet fra ex-oljemannen Øystein Dahle er ikke spesielt flyvennlig for å si det slik:
KONTROVERSIELL. Mens Al Gore høster heder og applaus med sin prisbelønnede fi lm og for sin innsats for verdens fremtid, reiser Øystein Dahle rundt i mindre format med tegninger og diagrammer og snakker om det samme. I Istanbul den ene dagen, i Bergen den neste. Han bruker fl y for å rekke alle avtalene. Han er ikke så kontroversiell at han mener alle fl y skal parkeres, men han ber oss tenke over hvor mye og hvor ofte vi trenger dem. Hans budskap forøvrig er kontroversielle, men kanskje eneste løsningen? – I løpet av få år må vi gå skrittvis mot to dagers arbeidsuke, sier han. – Med lavere inntekt får vi mindre penger å bruke. Den eneste realistiske måten å bremse forbrukssamfunnet på, dessuten en menneskevennelig måte å få orden på verdensøkonomien.
Ta fly for eksempel. Det er hundre år siden menneskene kom på vingene. Det gikk tregt i begynnelsen, men nå er vi kommet opp i 1,7 milliarder flyturer i året. Legger du dette tallet inn i en eksponentialformel eller kurve vil du fort kunne regne ut at 7% årlig vekst i løpet av tjue år vil gi 6,8 milliarder flyturer. Dette er absurd, og det er her problemet ligger. Veksten har gått for fort, veksten i vår levestandard er ikke sunn lenger, den er som en samfunnsmessig kreftsvulst som vokser uten kontroll, sier Dahle.
Vi må omdefinere ordet velstand slik at dette ikke alltid relateres til materialistiske ting. Velstand bør assosieres med ord som frisk luft, stillhet, frihet og sunnhet. Forbruket må minimaliseres til det som er nødvendig for å opprettholde et godt og verdig liv, mener Øystein Dahle.
To-dagers uke? Ja takk.
Han stilte så selv spørsmålet om hva vi får igjen dersom vi reduserer forbruket. – Tid, svarte han. – I dag er vi tingrike men tidfattige. Gevinsten ved redusert forbruk er mer tid. Men hvem skal lære oss om gleden ved å klare seg med mindre? Filosofene? Kirken? Skolen? Reklamebransjen? Det er bare så synd at ingen ville betalt de beste reklamefolka for å drive med noe slikt, mente Dahle. Et av Worldwatch Institutes egne forsøk på å markedsføre tanken er å beskrive det hele som en overgang fra forbrukersamfunnet til trivselssamfunnet.
