Mor bytter PS3-harddisk - en historie

Playstation3 er det produktet jeg har kjøpt inn de siste 20 år som jeg har vært mest fornøyd med. Trodde jeg kjøpte en spillkonsoll og lite mer, men sitter her nå etter snart et års bruk og knapt nok har brukt den til spill.

I stedet har den gjort jobben som

• Internett på TV fra sofakroken-maskin
  
• Musikkavspilling (med akkompagnement av moder jord i HD)-dings
  
• Visning av bilder på TV fra sofakroken-oppfinnelse
  
• Nedlasting av demoer, filmsnutter og tullball fra (gratis) onlinetjeneste-klump
  
• Avspilling av filmer enten direkte fra PS3'ens harddisk eller trådløs overføring fra annen maskin-hardware
  

...og legg til stillegående og lett og brukervennlig grensesnitt så er det en innertier.

En ting har dog plaget meg. Standarddisken på 40 GB er for liten. Så irriterte jeg meg over det i noen måneder før jeg tilfeldigvis fant ut at den kunne byttes med en som var større. Opp til åtte ganger større. Og da snakker vi om noe som overskrider mine behov omtrent for evig og alltid.

Men en 320GB harddisk må da være dyr? Nei, for 661 kroner får man en slik av god kvalitet.

Så da ble den handlet inn mandag, og i går torsdag kom den tilkjørt for en hundrelapp ekstra.

Så var det dette med installasjon. Manualen skal visstnok beskrive dette, men den har jeg rotet bort så da ble det en tur på internett. Følgende oppskrift virket jo enkelt.

Det eneste kjedelige var at USB-disken jeg utførte backup av innholdet på 40GB-disken til måtte reformateres til FAT32 som er det eneste PS3'en forstår seg på. Dette gikk dog smertefritt på noen få minutter. Med litt nødvendig hjelp naturligvis, har jo ikke gjort det (heller) før. Backupen tok sin tid - 45 minutter.

Ok. Data backet opp. Da var det bytte av harddisk som var neste steg. En kar som knapt nok vet fram og bak på et skrujern trengte hjelp utover det å kikke på noen bilder. Derfor:



Knappe to minutter med video og alt var forklart. Byttet tok omtrent dobbelt så lang tid fordi de fem ørsmå skruene hadde det med å ramle ned på gulvet.

Ny harddisk installert. Slo på PS3'en og fikk beskjed om at harddisken måtte formateres. Ok. Tok 30 sekund og konsollen bootet seg selv opp igjen.

Alt så ut til å fungere som på første bruksdag og da gjenstod bare siste punkt: flytte mine bilder, filmer, spillsaves og musikk fra backupen og over til PS3'en igjen.

Restoreoperasjonen ble satt i gang med noen få klikk, og nok en gang tok det ca 40-50 minutt å overføre mellom USB-disk og PS3.

Konklusjon: fryktelig enkelt. Ja, mødre av alle kjønn: bytt harddisk på PS3'en. Det koster bare 700 kroner, 30 minutts jobb og halvannen times venting.

NRKbeta - der gode ting skjer?

Kom tilfeldigvis ramlende inn på NRKbeta her en dag og "I've seen the future and it works". En teknologisk sandkasse der man tester ut og presenterer ideer og metoder for de som måtte være interesserte.

Et eksempel er en videoavspiller på nett som faktisk fungerer. Man kan til og med hoppe fram og tilbake uten hakk:

Se videoen på NRKbeta video – Direktelink til denne videoen

Tidligere har jeg skreket innvending når jeg har kommet over videoløsninger og tenkt i mitt stille sinn: kunne dere ikke bare ha lagt det på youtube da, så hadde vi stakkars brukere i alle fall fått noe som faktisk fungerte sånn nogenlunde.

Det ovenfor er jo en generasjon bedre.

Dog tenker jeg ikke først og fremst på det som vises fram, men kulturen hos folka bak: åpenheten og forskningsiveren. Her er man åpne på hva man holder på med og oppfordrer til innspill. Offentlige eide og styrte bedrifter har, ofte med rette, blitt kritisert for å være det helt motsatte: innelukkede systemer med tilsynelatende en interesse: egeninteressen. Der man jo egentlig burde ha det helt motsatte syn: man er der for borgeren.

For det er jo borgeren som betaler.

Vinmonpolet ble - i konkurranse med 11.000 andre - kåret til Årets Servicebedrift for et par år siden. Og i 2007 så vi en glimrende tjeneste som yr.no dukke opp med åpenhet og frihetsstempel på seg. NRK følger tydeligvis opp.

Det triste, og muligens også farlige, er at det virker å skje bottom-up og ikke som ledd i en strategi eller politisk overbevisning. Sjeler og politikere med det mer tradisjonelle pengerstempelet i panna kan raskt sikre at slike initiativ legges døde. Gjennom å strupe all finansiering.

Det må ikke skje.