SpringSource er kjøpt opp av VMware. Denne hvite ridderen som med javaentusiasme, gratisholdning og utviklerstøtte i ord, ånd og virke har kjempet mot store selskaper som kun tenker profitt har selv latt seg sluke en stor gigant.
Og gjort sine gründere grunnrike.
Men meldingen fra gründerne er at alt skal være som før.
Men fra å være et rammeverk som kunne plugges inn hvor som helst har det det siste halvannet året handlet om Spring som en egen "plattform". Og med VMware som ny Stor Far så stopper man åpenbart ikke der - nå snakkes det om en "plattform" som ikke en gang trenger et operativsystem.
Ender det lille rammeverket opp som en enda større og kompleks monolitt enn det som den ble startet opp som et påstått ypperlig alternativ til?
Man undres når IBM kjøper opp VMware.
12. august 2009
5. juni 2009
Sharepoint vs wiki
Både Sharepoint og wiki er kjøpt, installert og tatt i bruk på stedet jeg jobber. Det er per nå en "hvor skal vi legge hva"-debatt gående der Microsoft-folket gjerne tenderer til Sharepoint mens resten går til wiki - sistnevnte har da også vært i bruk noe lenger internt.
Så nå sitter da noen klikker med sine Sharepoint-sites og andre klikker med sine wiki-spaces og vi har jo ingenting i mot hverandre, tvert i mot, men våre valg gjør at vi har vanskeligere å samarbeide - og alle sammen vet at problemet vil øke etterhvert som tiden går og informasjonsmengden i de respektive øker.
Og desto mer man har låst seg til den ene, desto mindre motivert vil man bli til å gå over til "fienden".
Ser i denne artikkelen at Sharepoint og wiki er to forskjellige ting. Ja, men de kan åpenbart brukes om hverandre - de har duplikat funksjonalitet. Selgere av Sharepoint og wikiprodukter vil nødvendigvis si at "jamen ja, takk begge deler gjør da ingenting!" - men i praksis gjør det jo det nettopp noe om erfaringen er at brukerne av de to produktene faller ned i hver sin leir.
Personlig sliter jeg med å se behovet for Sharepoint som redskap i informasjonsdeling - det virker som at hovedargumentet er knyttet til vedlikehold, tilgangsstyring, samarbeid på og versjonering av dokumenter. Jeg velger å snu det på hodet - vedlikehold av dokumenter forutsetter at man mener dokumenter er et fornuftig format å samarbeide i. Jeg føler meg i disse dager rett og slett idiotisk når jeg skriver informasjon inn i word-dokumenter i stedet for på en lett-tilgjengelig og enkelt redigerbar wiki-side med export-to-pdf funksjonalitet tilgjengelig i de tilfellene der man av en eller annen grunn må oversende informasjonen til en som ikke har wiki-tilgang.
Så nå sitter da noen klikker med sine Sharepoint-sites og andre klikker med sine wiki-spaces og vi har jo ingenting i mot hverandre, tvert i mot, men våre valg gjør at vi har vanskeligere å samarbeide - og alle sammen vet at problemet vil øke etterhvert som tiden går og informasjonsmengden i de respektive øker.
Og desto mer man har låst seg til den ene, desto mindre motivert vil man bli til å gå over til "fienden".
Ser i denne artikkelen at Sharepoint og wiki er to forskjellige ting. Ja, men de kan åpenbart brukes om hverandre - de har duplikat funksjonalitet. Selgere av Sharepoint og wikiprodukter vil nødvendigvis si at "jamen ja, takk begge deler gjør da ingenting!" - men i praksis gjør det jo det nettopp noe om erfaringen er at brukerne av de to produktene faller ned i hver sin leir.
Personlig sliter jeg med å se behovet for Sharepoint som redskap i informasjonsdeling - det virker som at hovedargumentet er knyttet til vedlikehold, tilgangsstyring, samarbeid på og versjonering av dokumenter. Jeg velger å snu det på hodet - vedlikehold av dokumenter forutsetter at man mener dokumenter er et fornuftig format å samarbeide i. Jeg føler meg i disse dager rett og slett idiotisk når jeg skriver informasjon inn i word-dokumenter i stedet for på en lett-tilgjengelig og enkelt redigerbar wiki-side med export-to-pdf funksjonalitet tilgjengelig i de tilfellene der man av en eller annen grunn må oversende informasjonen til en som ikke har wiki-tilgang.
3. april 2009
Test: Nintendo DSi
Nintendo DSi kom til Europa og Norge fredag.
I dag er det søndag, og den har vært testet ut 4-5 timer.
Kort førsteinntrykk - mer detaljer følger nok muligens i løpet av påska.
Utseende
Omtrent som en vanlig DS (slim eller light eller hva det nå enn kalles). Knapper fungerer, kommer fort opp å gå.
Førsteinntrykk
Ganske elegant brukergrensesnitt, men førsteinntrykket var egentlig noe labert da foreldrekontrollen ikke følgte mine befalinger. Den poppet opp advarsler både om dette og hint. Denne feilen forsvant dog etter nedlasting av en systemoppdatering (ref nedenfor). Har ikke opplevd noen feil eller kræsj så langt.
DS-Spill
Bryr meg ikke.
Internettoppkobling
Svært enkelt å komme seg inn på husets trådløse WEP-sikrede nettverk. Tilgjengelige nettverk ble søkt opp og funnet, og kjapt og lettforståelig opplegg for å komme seg inn på det aktuelle.
Nettbutikk
Når man har kommet seg inn på internett er det så ikke mye man kan gjøre der annet enn å gå inn på Nintendos nyåpnede nettbutikk som har fått et navn jeg i farten ikke husker. Her får man 1.000 "penger" å kjøpe ting og tang for. En av tingene som bys fram - gratis - er en nettleser. Det tar 5-6 minutt å laste ned og installere denne. Går smertefritt.
Nettleser
Opera står for utviklingen av denne. Har testet en del sider og her resultatet er kort sagt at Flash-sider ikke fungerer og de som av en eller annen grunn slenger opp mye bilder og tekst får "manglende minne"-problemer. Men fornuftig designede sider - lav dilldallfaktor - kommer opp uten problemer. Mer konkret:
Dog: RSS-feeds støttes. Begge skjermene brukes for å scrolle gjennom feeden. Så velger man saken man vil kikke på og voila.
Navigasjonen foregår ved at man på den øverste skjermen ser hele siden - skriften kan så vidt tydes - mens man på den nederste zoomer seg inn på deler av siden. Knappene eller pekepinnen kan brukes for å flytte utsnittet til andre steder på siden. Fungerer forsåvidt, men tipper RSS-måten vil være den foretrukne.
Uansett RSS eller ei: man kan legge opp sine egne favoritter som enkelt kan velges og hentes opp.
Kamera
Tja. Et foran og ett bak. Lav oppløsning (halv megapiksel eller så). Følger også med noe bilderedigeringsgreier. Mest for unga får man tro. Kortere sagt: bryr meg ikke.
Homebrew
Her gjenstår en del testing. Har handlet inn Acekard 2i og et 4GB-minnekort og dette kom opp og gå uten problemer.
Amstrad-emulatoren AmEDS: fungerer perfekt
MAME-emulatoren MarcaDS: kommer opp. En del spill uten lyd
C64-emulatoren FrodoDS: fungerer ikke spesielt bra.
ZXSpectrum-emulator: fungerer flott
Microsoft Messenger-klient: fungerer så der. Venstrehåndsarbeidsfølelse.
Super Nintendo-emulator: fungerer
Nintendo-emulator: fungerer
Problemene kan ha med egne pølsefingre å gjøre. Gjenstår å finne ut av. Det samme gjelder andre applikasjoner. Nintendomaskiner må da kunne brukes til annet enn Nintendoprogramvare.
Det får da være måte på. Når man først har brukt 1.695 kroner.
Hovedkonklusjon så langt: ypperlig å ha på nattbordet om man våkner og finner ut at man må finne svaret på et eller annet.
Antall sauer på New-Zealand eller noe.
Er på wikipedia på 30 sekund.
I dag er det søndag, og den har vært testet ut 4-5 timer.
Kort førsteinntrykk - mer detaljer følger nok muligens i løpet av påska.
Utseende
Omtrent som en vanlig DS (slim eller light eller hva det nå enn kalles). Knapper fungerer, kommer fort opp å gå.
Førsteinntrykk
Ganske elegant brukergrensesnitt, men førsteinntrykket var egentlig noe labert da foreldrekontrollen ikke følgte mine befalinger. Den poppet opp advarsler både om dette og hint. Denne feilen forsvant dog etter nedlasting av en systemoppdatering (ref nedenfor). Har ikke opplevd noen feil eller kræsj så langt.
DS-Spill
Bryr meg ikke.
Internettoppkobling
Svært enkelt å komme seg inn på husets trådløse WEP-sikrede nettverk. Tilgjengelige nettverk ble søkt opp og funnet, og kjapt og lettforståelig opplegg for å komme seg inn på det aktuelle.
Nettbutikk
Når man har kommet seg inn på internett er det så ikke mye man kan gjøre der annet enn å gå inn på Nintendos nyåpnede nettbutikk som har fått et navn jeg i farten ikke husker. Her får man 1.000 "penger" å kjøpe ting og tang for. En av tingene som bys fram - gratis - er en nettleser. Det tar 5-6 minutt å laste ned og installere denne. Går smertefritt.
Nettleser
Opera står for utviklingen av denne. Har testet en del sider og her resultatet er kort sagt at Flash-sider ikke fungerer og de som av en eller annen grunn slenger opp mye bilder og tekst får "manglende minne"-problemer. Men fornuftig designede sider - lav dilldallfaktor - kommer opp uten problemer. Mer konkret:
- Facebook: nei (minne)
- YouTube: nei (flash)
- VG: delvis (minne)
- Dagsavisen: delvis
- Gmail: ja (lettvektsvariant), nei (tungvektsvariant)
- iGoogle: ja
- Google Analytics: nei (flash)
- Widerøe: ja
- Storebrand (åpne og lukkede ("nettbank)): ja
- Outlook Web Mail: ja
- Klassekampen: ja
- yr.no: ja
- nrk.no: ja
- BBC.co.uk: ja
- guardian.co.uk: ja
Dog: RSS-feeds støttes. Begge skjermene brukes for å scrolle gjennom feeden. Så velger man saken man vil kikke på og voila.
Navigasjonen foregår ved at man på den øverste skjermen ser hele siden - skriften kan så vidt tydes - mens man på den nederste zoomer seg inn på deler av siden. Knappene eller pekepinnen kan brukes for å flytte utsnittet til andre steder på siden. Fungerer forsåvidt, men tipper RSS-måten vil være den foretrukne.
Uansett RSS eller ei: man kan legge opp sine egne favoritter som enkelt kan velges og hentes opp.
Kamera
Tja. Et foran og ett bak. Lav oppløsning (halv megapiksel eller så). Følger også med noe bilderedigeringsgreier. Mest for unga får man tro. Kortere sagt: bryr meg ikke.
Homebrew
Her gjenstår en del testing. Har handlet inn Acekard 2i og et 4GB-minnekort og dette kom opp og gå uten problemer.
Amstrad-emulatoren AmEDS: fungerer perfekt
MAME-emulatoren MarcaDS: kommer opp. En del spill uten lyd
C64-emulatoren FrodoDS: fungerer ikke spesielt bra.
ZXSpectrum-emulator: fungerer flott
Microsoft Messenger-klient: fungerer så der. Venstrehåndsarbeidsfølelse.
Super Nintendo-emulator: fungerer
Nintendo-emulator: fungerer
Problemene kan ha med egne pølsefingre å gjøre. Gjenstår å finne ut av. Det samme gjelder andre applikasjoner. Nintendomaskiner må da kunne brukes til annet enn Nintendoprogramvare.
Det får da være måte på. Når man først har brukt 1.695 kroner.
Hovedkonklusjon så langt: ypperlig å ha på nattbordet om man våkner og finner ut at man må finne svaret på et eller annet.
Antall sauer på New-Zealand eller noe.
Er på wikipedia på 30 sekund.
Abonner på:
Innlegg (Atom)