12. juli 2008

Linux - what is it good for...?



Det hadde seg slik at jeg her en dag overtok en eldgammel bærbar av type IBM ThinkPad T30 med XP Pro installert. Tilbake i 2002 betalte de hippeste av de hippe godt over 40.000 for denne klumpen som nå stod der harkende på skrivebordet med sine 2 X 256 Mb Ram, innebygd nettverkskort (trodde jeg), 40 Gb harddisk og en eller annen prosessor som sikkert gjorde sitt ytterste for å få operativsystem og programvare til å snurre sånn noenlunde rundt.

Men snurre rundt gjorde det jo ikke.

Reinstallasjon måtte til for å forsøksvis gi maskinen nytt liv.

Men uten motivasjon til å finne fram CD'er og med en viss uvilje mot å gjøre noe som sannsynligvis var ulovlig så kom spørsmålet: hvorfor ikke prøve dette "Linux" som har vært så populært blant noen promiller av verdens it-befolkning i årevis allerede. Gratis er det jo også. Slike trivelige initiativ må jo støttes.

Så er første spørsmål: hvilken Linuxversjon? Det finnes flere versjoner av Linux enn det finnes strøm- og bredbåndsleverandører så dette kunne man bruke veldig lang tid på eller veldig kort. Og som med strøm- og bredbånd så ender man opp med noe bortimot tilfeldig, så jeg gikk etter fire minutts betenkningstid for Ubuntu som nettopp hadde kommet i en bugfikset versjon 8.0.4.1:



I følge reklamen skulle denne altså komme installert med det eneste man egentlig trenger på en pc: nettleser (Firefox 3), epostprogram, kontorpakke (Open Office), systemverktøy, grafikkprogram (Gimp), cd/dvd-brenneprogram, musikkavspiller og filmframviser. Når sant skal sies så var mitt behov bare de to førstnevnte - nettleser og epost. For DET må vel denne 40.000 2002-kronershaugen være i stand til å få til å gå rundt.

Ubuntu ble enkelt og greit lastet ned og brent på en CD. Brukervennlig nok kan man putte inn disken i maskinen og starte den opp med det nye operativsystemet uten å installere noe som helst - for å teste ut hvor godt eller dårlig operativsystemet takler maskinvaren. T30'en så ut til å klare brasene så pass bra at installasjon ble satt i gang - med "slett alt som finnes på maskinen fra før, vær så snill"-opsjonen valgt.

Installasjonen gikk bortimot smertefritt - og det med nynorsk som foretrukket språk. Eneste problem var at man av en eller annen grunn måtte ha internettilgang for å få gjennomført den. Uten kontakt med nettet stoppet det hele opp ved 70%. Nytt forsøk med nettverkskabel plugget i gikk helt uten problemer. Etter installasjon startet T30'en opp med dette Ubuntu klart til bruk.

Førsteinntrykk: Afrikavinklingen inngav naturligvis sympati - bongotrommer ved innlogging gav umiddelbare plusspoeng som operativsystemet skulle trenge den første timen i bruk. For førsteinntrykket er: billig og klumpete. Vesentlig kjappere enn XP-installasjonen som var inne fra før (noe som jo var det viktigste), men man sitter igjen med et inntrykk av at ting ikke henger like sammen som i produktene man betaler penger for (XP / Vista / Mac). Og da vil vel noen si: "men er jo det så rart?". Ja - det er veldig rart. Når IT-verdenens visstnok klokeste hoder ("nerdene") har utviklet og skrytt og banket seg på brystet av dette produktet Linux i 10-15 år allerede da forventer man faktisk antydning til glasur på kaka.

Første virkelige prøve for operativsystemet kom da jeg etterhvert fant ut at min T30 av en eller annen grunn ikke hadde mulighet til å oppdage trådløse nettverk. Og halve poenget med å ha en bærbar er jo å kunne sitte der helt uten ledninger. Hadde tidligere på dagen vært innom Expert for å handle en overpriset trådløs ruter, (Netgear WPN824), og nå måtte jeg jommen meg tilbake og handle inn et overpriset trådløst USB-nettverkskort også (Netgear WPN111). Expert tok hhv 599,- og 399,- for disse to produktene som på nettet er å finne til 340,- og 225,-. Men er man utålmodig så er man utålmodig. Slike forbrukere inngår ikke i markedsfundamentalistenes modeller.

Etter innkjøp kom da det store spørsmålet: liker Ubuntuen disse to produktene? Svaret er at juryen ikke er kommet tilbake i rettsalen enda. Nettverkskortet ble aldeles ikke funnet "ut av boksen", men med litt googling fra PC nummer to var det god hjelp å finne. Utrolig nok er det andre som har forsøkt seg på Ubuntuinstallasjoner på eldgamle T30-klumper der ute, og endatil har noen forsøkt seg fram med samme trådløse nettverkskort også. Og ikke bare det: man har tatt seg tid til å forklare andre hvordan man går fram for å få det til også.

Så da er det på tide å kaste terning:

Ytelse: 5.
Går ikke superraskt, men vesentlig bedre enn XP-installasjonen.

Brukervennlighet: 4
Det er grafisk, og ting ser ok ut og er forståelig. Men ikke akkurat Apple. Og min gamle norsklærer ville snudd seg i grava over oversettelsene til nynorsk som er gjort (automatisk?) - der de i det hele tatt er gjort, da. Men plusspoeng for at operativsystemet i det hele tatt erkjennner at nynorsken eksisterer - og gjør sitt beste for å oppfylle mitt uttalte ønske om hovudmål tilgjengelig på PC'en.

Hjelp og støtte: 6
Imponerende vilje blant Linuxfolk til å hjelpe hverandre.

"Selv mor kan"-faktor: 4
Da forutsatt at hun/han skal bruke maskinen og ikke installere og konfigurere alt mulig.

Vil jeg nå komme til å installere Linux på min maskin nummer to også? Nei. Gjenstår en HEL del utprøving før denslags kan konkluderes med. Jeg må ha min Google Earth, min iTunes, min Google Sidebar og min MS Access fungerende like bra som på XP'en som ligger inne i dag.

Men disse ordene er beviset på at Linux og Ubuntu har blåst liv i en praktisk talt død PC - og det settes stor pris på, kunnskapsdelende Linuxnerder der ute.


blog comments powered by Disqus