20. november 2010

Oppskrift på sunnmørske Julemanna og Julemannkjeks

Julemanna (eller "Kakemenn" som austlendingar av ein eller annan grunn kallar det) er om ikkje sunne så i alle fall veldig gode. Dette gjeld dog kun den heimelaga varianten og ikkje dei knusktørre som ein finn hjå bakar eller i butikk.

Og julemanna et ein stort sett før jul - i jula er det så mykje anna å fylle magen med at julemannane berre blir liggande.

Så difor, i denne førjulstid, ei oppskrift - aldri tidlegare publisert - nedarva frå generasjonar. Stor oppskrift (5 tettpakka steikebrett) - del gjerne i to.

  • 500 gram sukker
  • 250 gram margarin (eller smør)
  • 1/2 l melk (skumma, lett, grøn eller heil)
  • 2 ss hjortetakksalt/hornsalt
  • Passeleg med kveitemjøl. Mellom 750 og 1000 gram, kanskje. Deiga skal ikkje være klissete.
Lag deig:
  • Smelt smør i gryte 1.
  • Lunk mjølk i gryte 2.
  • Ha sukkeret i smøret og rør litt rundt.
  • Slå mjølka i smørblandinga.
  • Putt hjortesaltet i 750 gram mjøl og bland litt saman.
  • Bland saman mjøl og smør/mjølkblanding.
  • Lag deig. Sjekk konsistens. Ikkje kliss! Ha evt i meir mjøl. Men ikkje overdriv - noko mjøl vil også bli brukt under utkjevling.

Strø litt mjøl over bordplata di og kjevle ut. Kjevle til ca 0,5 cm. Ikkje for tynt! Då blir julemannane harde og det skal dei ikkje vere. Julemanna skal vere mjuke og luftige. Prøv deg fram - dette finn du ut av.

Til utforming nyttar du vanlege pepparkakeformer. Eller om du ynskjer produktet Julemannkjeks : plukk rett og slett eit stort glas frå skåpet og bruk toppen av dette til utstempling.

Steikast ved 200 grader i 12-15 minutt. Julemannane skal ikkje vere brune oppå.

Kjenner du lukta av førjul?

Ja, det trur eg du gjer.

Når dei steikte julemannane har fått kvile seg litt på ei rist kan du eller eventuelle småfolk i huset dekorere dei med konditorfarge.

Julemannane er ekstra gode ferske. Men putt restane i ei kakeboks og ta dei opp ved høve.

Julemanna smakar ekstra godt saman med eit glas mjølk. Og ynskjer du å verkeleg flotte deg så ha på smør - meierismør om du har råd til det - og kanskje til og med litt brunost.

Dei som er ekstra glade i det søte kombinerer med fryd og lyst julemanna med ein kopp kakao. Det kan tenkjast at lysta på denne blandinga er noko ein veks av seg med åra.

Julemanna kan frysast. Ta dei opp og varm dei litt i mikrobølgeovn og dei blir nesten som nysteikte att.

Bonus: å servere julemanna med meierismør avskore med ostehøvel er ein diskré måte å vise at her i huset har vi det verkeleg på stell sånn reint økonomisk.

(Det flotte julemannbiletet er lånt frå bloggaren Oddveig. Sei frå om eg skal ta det vekk, Oddveig.)

21. august 2010

Nye erfaringer med Homebase

Kabel-tv og internettleverandøren Homebase ble slaktet her tidligere i år.

Rett skal være rett: det har kommet seg noe.

Selskapet tilbyr nå større lagringskapasitet OG mulighet til å lagre programmer i alle kanaler for 49 kroner ekstra per måned. Om de får til serieopptak også så er PVR-biten da i mål.

Ros skal man også ha for at man til slutt klarte å dra i land en avtale med TV2 slik at det er mulig å se Premier League også i år. 3 HD-kanaler med fotball for knappe 200 kroner er ypperlig.

Og webportalen der man sitte fra et hvilket som helst sted og sette program på opptak er fin.

Så nå begynner det å nærme seg noe, Homebase.

2. august 2010

Anmeldelse: fjellet Slogen

Fjellet Slogen er saman med Kolåstinden Sunnmørsalpane sine mest kjende fjell.

Slogen ser imponerande ut, ikkje minst frå Sæbø:



Fjellvurdering: Terningkast 2.

Turen frå start på ca 0 meter over havet til slutt på 1564 meter over havet tar mellom 3 og 5 timar. Og nedatt vil det ta bortimot like lang tid.

Fjellet får terningkast 2 fordi det har ei alt for lang skogetappe - godt over ein time - der ein kravlar meir enn ein går oppetter ei bratt fjellside utan anna å sjå enn maur og mold.

For å få eit godt terningkast krevst det at turen er kjekk heile tida - og ikkje berre når ein nærmar seg toppen.

Så sånn er det med den saka.

4. juli 2010

Sumar og bading i Oslo og Bærum

Oslo kommune har oversikter over vannkvalitet og badetemperatur.

I disse dager er Fornebuområdet mest aktuelt for denne karen. Og Bærum kommune har ukentlige vannkvalitetmålinger.


Fra venstre mot høyre:

Storøyodden
(Storøya), Fürst Brygge, Pelvikodden, Rolfstangen, Telenorstranda, Sollerudstranda.

Det er ikke alle disse som nødvendigvis frister.

Sollerudstranda (bak Gjensidigebygget) og Hydrostranda (foran Hydrobygget) har ofte laber vannkvalitet.

Og spesielt i dagene etter kraftige regnskyll da kloakk flommer over.


7. mai 2010

Spotify til PS3

Det finnes dessverre ingen Spotify-applikasjon til Playstation 3. Men det må da i 2010 være mulig å få lyden fra en PC som kjører Spotify inn på PS3'en - og ut på lydanlegget som er koblet til PS3'en?

Jepp. Det er mulig. Og gratis er det også. Og lett.

Du trenger

  • Playstation 3
  • PC (Jada sikkert mulig på Mac også. Jada.)
  • Spotify installert på PC (Jada, eller Mac. Jada.)
  • DirectSound Bridge (DSBridge)
  • Fila lame_enc.dll, som du kan google deg fram til evt finne en link til her.
  • PS3 Media Server. Kan lastes ned her. Mer om programmet for eksempel her.

Last ned og pakk ut DSBridge. De to filene dsbridge.ini og dsound.dll legger du så i Spotify sin installasjonskatalog. Last ned og pakk ut fila lame_enc.dll og legg også denne i Spotify sin installasjonskatalog. Installer det lille programmet PS3 Media Server. Her inngår en konfigurasjonsfil ved navn WEB.conf som du kan hente opp i for eksempel notepad og redigere. I fila må du under blokken #shoutcasts legge inn følgende rad:

audiostream.Web,Radios=Spotify,http://localhost:8124,http://www.spotify.com/wp-content/themes/spotify/images/header/logo.png

Da er du ferdig med data-arbeidet. Gjør så følgende:

  • Restart Spotify
  • Start en sang
  • Start PS3 Media Server
  • Slå på PS3'en
  • Gå inn på PS3 sin Musikk-seksjon
  • Gå inn i det nye valget PS3 Media Server og velg Web og Radios
  • Velg "Spotify"
Du bør nå høre Spotify-sangen gjennom PS3'en og ut på det lydanlegget du har koblet innpå. Hva er det som skjer her? Vel det er egentlig ikke så nøye men i følge denne siden så gjør DSBridge-greia om det som spilles i Spotify til en lydstrøm som kan hentes inn i andre programmer - i vårt tilfelle PS3 Media Server. Og PS3 Media Server ble laget for å overføre alskens - inkludert lydstrømmer - til PS3. Vips.

En vakker dag får nok Sony og Spotify dette på ordentlig stell.


Takk til Sverige + alle de som gjør ting mulig der ute og nekter å ta betalt.

Oppdatert 13.10.2010: Platekompaniet og Telenors konkurrerende alternativ WiMP skal i følge denne tråden også kunne settes opp på samme måte. Sjekk ut.

27. april 2010

Erfaringer med Homebase

Har da forsøkt noen måneder med Homebase etter noen år med Get. Her er erfaringene.

(Oppdatering 21.august)

Nå til dags holder det ikke med en TV-antenne. Man må velge kabel-tv selskap. Eller det vil si: borettslaget man bor i velger kabel-tv selskap og så må man leve med det.

Hadde Get inntil slutten av 2009. Og Homebase siden den gang.

Selskapene leverer pakkeprodukter: TV, bredbånd, telefoni og døråpning. Når et selskap først er kommet innenfor et borettslag skal det mye til for at man bytter ut.

Bredbånd og telefoni får de fleste nå i 2010 til uten særlige problemer.

Men TV er det verre med. TV-signaler er én ting. I tillegg kommer den digitale boksa. Med eller uten opptaksmulighet (PVR). Med eller uten brukervennlighet.

La oss hoppe til konklusjonen:

HD-boksa til Homebase er veldig mye dårligere enn boksa til Get.


1) Svært trege menyer. Get: raske (i forhold)

2) En rekke kanaler er det umulig å ta opp fra. Get: kan ta opp fra alle kanaler

3) Man kan kun ta opp 10 timer. Og så er det fullt. Utover det koster det penger. En god del penger. Get: kapasitet på godt over 100 timer.


Hvert av disse punktene ville ha gitt leverandøren terningkast 1.

Og når samme leverandør presterer å ha TRE slike punkter da er det egentlig bare helt hjelpeløst.

Homebase har visstnok blitt mye bedre de siste månedene. Bilde og lyd har det blitt ordnings på. Programvaren på boksa har blitt oppdatert.

Til det er det bare å si: det må ha vært VELDIG dårlig tidligere.

Moralen er: velg en leverandør med kraft bak. De små når ikke opp. Ikke nok penger til videreutvikling. De henger etter. Viljen er der helt sikkert, men ikke pengene.

Og da hjelper det ikke.

Og hvorfor i alle dager skal hvert eneste lille selskap ha sin egen proprietære plattform?

Noe sier meg at en fellesskapseid monopolist ville ha gjort dette usedvanlig mye bedre.

Det holder lenge med én type togskinne - den typen togskinne som gjør jobben.

Fungerer.

Homebase leverer også døråpner m/kamera. Dette fungerer slik at når noen ringer på døra så kan du finne fram hustelefonen og trykke på en knapp. Og så gå inn på stua og slå på TV'en. Og Homebase-boksa. Og vente til det hele starter opp. Og så se hvem som står utenfor på din egen tv-skjerm.

Og der står det jo ingen - de har jo gått for lenge siden fordi de trodde ingen var hjemme.

Et produkt som formodentlig ser bedre ut på papiret enn i praksis.

Valgfrihet? Gi meg heller én leverandør som faktisk får ting til å funke. Får bildene opp på skjermen. Gjør det mulig å ta opp. Trenger ikke mer. Trenger ikke noe annet.



Om noen har noe valg i et borettslag så burde de ikke gå for Homebase.
Vi fikk Homebase gjennom borettslaget (som så etter den gunstigste leverandøren), men til de som faktisk er med og styrer eller står for et valg. Ikke la det bli Homebase.

5. februar 2010

Bokanmeldelse: Det tapte symbol (Dan Brown)

På grunn av at Oslofolk foretrekker privatbil og de styrende blå ikke har noe i mot at dette faktum gjør at kollektivtrafikken snigler seg gjennom bysentrum på så pass irriterende og langtekkelig vis at man trenger noe å slå i hel bussreisetiden med - så ble det tid (og vel så det) til å høre gjennom Dan Browns "Det tapte symbol" i januar.

Her er anmeldelsen.

Boken er prikk lik Da Vinci-koden med eneste forskjell at hovedpersonen Robert Langdon er om mulig enda mer bedrevitende enn sist. Ja, denne gang har han faktisk også fått selskap av 2-3 andre bedrevitende kompanjonger (Warren Bellamy, Katherine Solomon med flere) og disse veksler på å belære hverandre med uttværende varianter av "å, vet du ikke DET en gang?" etterfulgt av "...men la meg da fortelle deg, ordrikt og overforklarende".

Dette er mildt interessant overraskende lenge, men til slutt blir boka en lidelse. Så de første 10-12 kapitlene får en svak firer på terningen mens de resterende godt over hundre får terningkast 1.

Bokas interessante faktastoff om frimureri og Washington-arkitektur kunne med fordel ha blitt notert ned på en A4-side og blitt distribuert separat til de som ikke behøver å slå i hel Oslobuss-tid.

Filmatiseringen av boka kommer nok ganske kjapt. En bok som er så flat at man skulle tro at det var filmen som ble laget først.




Andre bokanmeldelser:

Snømannen (Nesbø)