Har du handlet inn Muuto Dots? Og skal få dem opp på en gipsvegg?
Ingen problem!
1. Borr hull på 8mm med drill og treborr.
2. Sett inn vanlig gipsplugg av plast.
3. Sett medfølgende skru inn i Dotsen.
4. Skru Dotsen inn i pluggen i veggen.
Plugg kjøper du på Clas Ohlson for 19 kroner for 8 stk.
11. februar 2012
1. mai 2011
Hvordan ta opp lyd fra NRK nett-tv
NRKs tilbud er fantastisk. Noe ønsker man å ta vare på i biter - for eksempel Bobby Conn sin live-opptreden på Trygdekontoret for noen uker siden eller noe av musikken i serien Treme.
Lagre det ned som en mp3 og putte den i musikkbiblioteket.
Etter å se et forsøk med Audacity strande fordi PC'en er for gammal, kom jeg over en vesentlig enklere sak - Freecorder er en gratis nettleserplugin (Firefox/IE) som gjør det enkelt å ta opp det som streames i en nettleser. Og da altså inkludert NRK nett-tv.
Trykk på record-knappen når du skal starte og stopp når du er ferdig og vips: mp3'er er skapt og lagret på harddisken.
Kultur til folket.
Med på kjøpet kommer også en YouTube-sak som skal gjøre det mulig å lagre ned youtube-videoer og en konverteringssak som konverterer fra mp3 til en rekke andre formater. Ikke testet ut.
Freecorder er gratis, men det kommer med den kostnad at den roter til og feiter opp nettleseren din.
Fordeler og ulemper med alt.
Lagre det ned som en mp3 og putte den i musikkbiblioteket.
Etter å se et forsøk med Audacity strande fordi PC'en er for gammal, kom jeg over en vesentlig enklere sak - Freecorder er en gratis nettleserplugin (Firefox/IE) som gjør det enkelt å ta opp det som streames i en nettleser. Og da altså inkludert NRK nett-tv.
Trykk på record-knappen når du skal starte og stopp når du er ferdig og vips: mp3'er er skapt og lagret på harddisken.
Kultur til folket.
Med på kjøpet kommer også en YouTube-sak som skal gjøre det mulig å lagre ned youtube-videoer og en konverteringssak som konverterer fra mp3 til en rekke andre formater. Ikke testet ut.
Freecorder er gratis, men det kommer med den kostnad at den roter til og feiter opp nettleseren din.
Fordeler og ulemper med alt.
13. april 2011
Fjerne viruset WindowsRestore
Windows Restore er et virus som later som at det er en del av Windows. Programmet forteller deg at det er noe alvorlig galt med PC'en din og at for å fikse problemet så må du kjøpe en oppdatert versjon av programmet til 70-80 dollar.
Viruset kan fjernes på denne måten.
Viruset kan fjernes på denne måten.
10. april 2011
Solnedgang på Mars
Solnedgang frå Mars. Tatt av Spirit 19.mai 2005.
Ref. NASA.
I 2004 ble romsonden MESSENGER skutt opp. Målet var solsystemets innerste planet Merkur. I disse dager er den endelig framme og har begynt å sende bilder tilbake til jordkloden.
En illustrasjon av hvordan solen ser ut fra Merkur.
Ref. NASA.
I 2004 ble romsonden MESSENGER skutt opp. Målet var solsystemets innerste planet Merkur. I disse dager er den endelig framme og har begynt å sende bilder tilbake til jordkloden.
En illustrasjon av hvordan solen ser ut fra Merkur.
20. november 2010
Oppskrift på sunnmørske Julemanna og Julemannkjeks
Julemanna (eller "Kakemenn" som austlendingar av ein eller annan grunn kallar det) er om ikkje sunne så i alle fall veldig gode. Dette gjeld dog kun den heimelaga varianten og ikkje dei knusktørre som ein finn hjå bakar eller i butikk.
Og julemanna et ein stort sett før jul - i jula er det så mykje anna å fylle magen med at julemannane berre blir liggande.
Så difor, i denne førjulstid, ei oppskrift - aldri tidlegare publisert - nedarva frå generasjonar. Stor oppskrift (5 tettpakka steikebrett) - del gjerne i to.
Til utforming nyttar du vanlege pepparkakeformer. Eller om du ynskjer produktet Julemannkjeks : plukk rett og slett eit stort glas frå skåpet og bruk toppen av dette til utstempling.
Steikast ved 200 grader i 12-15 minutt. Julemannane skal ikkje vere brune oppå.
Kjenner du lukta av førjul?
Ja, det trur eg du gjer.
Når dei steikte julemannane har fått kvile seg litt på ei rist kan du eller eventuelle småfolk i huset dekorere dei med konditorfarge.
Julemannane er ekstra gode ferske. Men putt restane i ei kakeboks og ta dei opp ved høve.
Julemanna smakar ekstra godt saman med eit glas mjølk. Og ynskjer du å verkeleg flotte deg så ha på smør - meierismør om du har råd til det - og kanskje til og med litt brunost.
Dei som er ekstra glade i det søte kombinerer med fryd og lyst julemanna med ein kopp kakao. Det kan tenkjast at lysta på denne blandinga er noko ein veks av seg med åra.
Julemanna kan frysast. Ta dei opp og varm dei litt i mikrobølgeovn og dei blir nesten som nysteikte att.
Bonus: å servere julemanna med meierismør avskore med ostehøvel er ein diskré måte å vise at her i huset har vi det verkeleg på stell sånn reint økonomisk.
(Det flotte julemannbiletet er lånt frå bloggaren Oddveig. Sei frå om eg skal ta det vekk, Oddveig.)
Og julemanna et ein stort sett før jul - i jula er det så mykje anna å fylle magen med at julemannane berre blir liggande.
Så difor, i denne førjulstid, ei oppskrift - aldri tidlegare publisert - nedarva frå generasjonar. Stor oppskrift (5 tettpakka steikebrett) - del gjerne i to.
- 500 gram sukker
- 250 gram margarin (eller smør)
- 1/2 l melk (skumma, lett, grøn eller heil)
- 2 ss hjortetakksalt/hornsalt
- Passeleg med kveitemjøl. Mellom 750 og 1000 gram, kanskje. Deiga skal ikkje være klissete.
- Smelt smør i gryte 1.
- Lunk mjølk i gryte 2.
- Ha sukkeret i smøret og rør litt rundt.
- Slå mjølka i smørblandinga.
- Putt hjortesaltet i 750 gram mjøl og bland litt saman.
- Bland saman mjøl og smør/mjølkblanding.
- Lag deig. Sjekk konsistens. Ikkje kliss! Ha evt i meir mjøl. Men ikkje overdriv - noko mjøl vil også bli brukt under utkjevling.
Til utforming nyttar du vanlege pepparkakeformer. Eller om du ynskjer produktet Julemannkjeks : plukk rett og slett eit stort glas frå skåpet og bruk toppen av dette til utstempling.
Kjenner du lukta av førjul?
Ja, det trur eg du gjer.
Når dei steikte julemannane har fått kvile seg litt på ei rist kan du eller eventuelle småfolk i huset dekorere dei med konditorfarge.
Julemannane er ekstra gode ferske. Men putt restane i ei kakeboks og ta dei opp ved høve.
Julemanna smakar ekstra godt saman med eit glas mjølk. Og ynskjer du å verkeleg flotte deg så ha på smør - meierismør om du har råd til det - og kanskje til og med litt brunost.
Dei som er ekstra glade i det søte kombinerer med fryd og lyst julemanna med ein kopp kakao. Det kan tenkjast at lysta på denne blandinga er noko ein veks av seg med åra.
Julemanna kan frysast. Ta dei opp og varm dei litt i mikrobølgeovn og dei blir nesten som nysteikte att.
Bonus: å servere julemanna med meierismør avskore med ostehøvel er ein diskré måte å vise at her i huset har vi det verkeleg på stell sånn reint økonomisk.
(Det flotte julemannbiletet er lånt frå bloggaren Oddveig. Sei frå om eg skal ta det vekk, Oddveig.)
21. august 2010
Nye erfaringer med Homebase
Kabel-tv og internettleverandøren Homebase ble slaktet her tidligere i år.
Rett skal være rett: det har kommet seg noe.
Selskapet tilbyr nå større lagringskapasitet OG mulighet til å lagre programmer i alle kanaler for 49 kroner ekstra per måned. Om de får til serieopptak også så er PVR-biten da i mål.
Ros skal man også ha for at man til slutt klarte å dra i land en avtale med TV2 slik at det er mulig å se Premier League også i år. 3 HD-kanaler med fotball for knappe 200 kroner er ypperlig.
Og webportalen der man sitte fra et hvilket som helst sted og sette program på opptak er fin.
Så nå begynner det å nærme seg noe, Homebase.
Rett skal være rett: det har kommet seg noe.
Selskapet tilbyr nå større lagringskapasitet OG mulighet til å lagre programmer i alle kanaler for 49 kroner ekstra per måned. Om de får til serieopptak også så er PVR-biten da i mål.
Ros skal man også ha for at man til slutt klarte å dra i land en avtale med TV2 slik at det er mulig å se Premier League også i år. 3 HD-kanaler med fotball for knappe 200 kroner er ypperlig.
Og webportalen der man sitte fra et hvilket som helst sted og sette program på opptak er fin.
Så nå begynner det å nærme seg noe, Homebase.
2. august 2010
Anmeldelse: fjellet Slogen
Fjellet Slogen er saman med Kolåstinden Sunnmørsalpane sine mest kjende fjell.
Slogen ser imponerande ut, ikkje minst frå Sæbø:
Fjellvurdering: Terningkast 2.
Turen frå start på ca 0 meter over havet til slutt på 1564 meter over havet tar mellom 3 og 5 timar. Og nedatt vil det ta bortimot like lang tid.
Fjellet får terningkast 2 fordi det har ei alt for lang skogetappe - godt over ein time - der ein kravlar meir enn ein går oppetter ei bratt fjellside utan anna å sjå enn maur og mold.
For å få eit godt terningkast krevst det at turen er kjekk heile tida - og ikkje berre når ein nærmar seg toppen.
Så sånn er det med den saka.
Slogen ser imponerande ut, ikkje minst frå Sæbø:
Fjellvurdering: Terningkast 2.
Turen frå start på ca 0 meter over havet til slutt på 1564 meter over havet tar mellom 3 og 5 timar. Og nedatt vil det ta bortimot like lang tid.
Fjellet får terningkast 2 fordi det har ei alt for lang skogetappe - godt over ein time - der ein kravlar meir enn ein går oppetter ei bratt fjellside utan anna å sjå enn maur og mold.
For å få eit godt terningkast krevst det at turen er kjekk heile tida - og ikkje berre når ein nærmar seg toppen.
Så sånn er det med den saka.
4. juli 2010
Sumar og bading i Oslo og Bærum
Oslo kommune har oversikter over vannkvalitet og badetemperatur.
I disse dager er Fornebuområdet mest aktuelt for denne karen. Og Bærum kommune har ukentlige vannkvalitetmålinger.
Fra venstre mot høyre:
Storøyodden (Storøya), Fürst Brygge, Pelvikodden, Rolfstangen, Telenorstranda, Sollerudstranda.
Det er ikke alle disse som nødvendigvis frister.
Sollerudstranda (bak Gjensidigebygget) og Hydrostranda (foran Hydrobygget) har ofte laber vannkvalitet.
Og spesielt i dagene etter kraftige regnskyll da kloakk flommer over.
I disse dager er Fornebuområdet mest aktuelt for denne karen. Og Bærum kommune har ukentlige vannkvalitetmålinger.
Fra venstre mot høyre:
Storøyodden (Storøya), Fürst Brygge, Pelvikodden, Rolfstangen, Telenorstranda, Sollerudstranda.
Det er ikke alle disse som nødvendigvis frister.
Sollerudstranda (bak Gjensidigebygget) og Hydrostranda (foran Hydrobygget) har ofte laber vannkvalitet.
Og spesielt i dagene etter kraftige regnskyll da kloakk flommer over.
7. mai 2010
Spotify til PS3
Det finnes dessverre ingen Spotify-applikasjon til Playstation 3. Men det må da i 2010 være mulig å få lyden fra en PC som kjører Spotify inn på PS3'en - og ut på lydanlegget som er koblet til PS3
'en?
Jepp. Det er mulig. Og gratis er det også. Og lett.
Du trenger
Takk til Sverige + alle de som gjør ting mulig der ute og nekter å ta betalt.
'en?Jepp. Det er mulig. Og gratis er det også. Og lett.
Du trenger
- Playstation 3
- PC (Jada sikkert mulig på Mac også. Jada.)
- Spotify installert på PC (Jada, eller Mac. Jada.)
- DirectSound Bridge (DSBridge)
- Fila lame_enc.dll, som du kan google deg fram til evt finne en link til her.
- PS3 Media Server. Kan lastes ned her. Mer om programmet for eksempel her.
Last ned og pakk ut DSBridge. De to filene dsbridge.ini og dsound.dll legger du så i Spotify sin installasjonskatalog. Last ned og pakk ut fila lame_enc.dll og legg også denne i Spotify sin installasjonskatalog. Installer det lille programmet PS3 Media Server. Her inngår en konfigurasjonsfil ved navn WEB.conf som du kan hente opp i for eksempel notepad og redigere. I fila må du under blokken #shoutcasts legge inn følgende rad:
audiostream.Web,Radios=Spotify,http://localhost:8124,http://www.spotify.com/wp-content/themes/spotify/images/header/logo.png
Da er du ferdig med data-arbeidet. Gjør så følgende:
- Restart Spotify
- Start en sang
- Start PS3 Media Server
- Slå på PS3'en
- Gå inn på PS3 sin Musikk-seksjon
- Gå inn i det nye valget PS3 Media Server og velg Web og Radios
- Velg "Spotify"
En vakker dag får nok Sony og Spotify dette på ordentlig stell.
Takk til Sverige + alle de som gjør ting mulig der ute og nekter å ta betalt.
Oppdatert 13.10.2010: Platekompaniet og Telenors konkurrerende alternativ WiMP skal i følge denne tråden også kunne settes opp på samme måte. Sjekk ut.
27. april 2010
Erfaringer med Homebase
Har da forsøkt noen måneder med Homebase etter noen år med Get. Her er erfaringene.
(Oppdatering 21.august)
Nå til dags holder det ikke med en TV-antenne. Man må velge kabel-tv selskap. Eller det vil si: borettslaget man bor i velger kabel-tv selskap og så må man leve med det.
Hadde Get inntil slutten av 2009. Og Homebase siden den gang.
Selskapene leverer pakkeprodukter: TV, bredbånd, telefoni og døråpning. Når et selskap først er kommet innenfor et borettslag skal det mye til for at man bytter ut.
Bredbånd og telefoni får de fleste nå i 2010 til uten særlige problemer.
Men TV er det verre med. TV-signaler er én ting. I tillegg kommer den digitale boksa. Med eller uten opptaksmulighet (PVR). Med eller uten brukervennlighet.
La oss hoppe til konklusjonen:
HD-boksa til Homebase er veldig mye dårligere enn boksa til Get.
1) Svært trege menyer. Get: raske (i forhold)
2) En rekke kanaler er det umulig å ta opp fra. Get: kan ta opp fra alle kanaler
3) Man kan kun ta opp 10 timer. Og så er det fullt. Utover det koster det penger. En god del penger. Get: kapasitet på godt over 100 timer.
Hvert av disse punktene ville ha gitt leverandøren terningkast 1.
Og når samme leverandør presterer å ha TRE slike punkter da er det egentlig bare helt hjelpeløst.
Homebase har visstnok blitt mye bedre de siste månedene. Bilde og lyd har det blitt ordnings på. Programvaren på boksa har blitt oppdatert.
Til det er det bare å si: det må ha vært VELDIG dårlig tidligere.
Moralen er: velg en leverandør med kraft bak. De små når ikke opp. Ikke nok penger til videreutvikling. De henger etter. Viljen er der helt sikkert, men ikke pengene.
Og da hjelper det ikke.
Og hvorfor i alle dager skal hvert eneste lille selskap ha sin egen proprietære plattform?
Noe sier meg at en fellesskapseid monopolist ville ha gjort dette usedvanlig mye bedre.
Det holder lenge med én type togskinne - den typen togskinne som gjør jobben.
Fungerer.
Homebase leverer også døråpner m/kamera. Dette fungerer slik at når noen ringer på døra så kan du finne fram hustelefonen og trykke på en knapp. Og så gå inn på stua og slå på TV'en. Og Homebase-boksa. Og vente til det hele starter opp. Og så se hvem som står utenfor på din egen tv-skjerm.
Og der står det jo ingen - de har jo gått for lenge siden fordi de trodde ingen var hjemme.
Et produkt som formodentlig ser bedre ut på papiret enn i praksis.
Valgfrihet? Gi meg heller én leverandør som faktisk får ting til å funke. Får bildene opp på skjermen. Gjør det mulig å ta opp. Trenger ikke mer. Trenger ikke noe annet.
(Oppdatering 21.august)
Nå til dags holder det ikke med en TV-antenne. Man må velge kabel-tv selskap. Eller det vil si: borettslaget man bor i velger kabel-tv selskap og så må man leve med det.
Hadde Get inntil slutten av 2009. Og Homebase siden den gang.
Selskapene leverer pakkeprodukter: TV, bredbånd, telefoni og døråpning. Når et selskap først er kommet innenfor et borettslag skal det mye til for at man bytter ut.
Bredbånd og telefoni får de fleste nå i 2010 til uten særlige problemer.
Men TV er det verre med. TV-signaler er én ting. I tillegg kommer den digitale boksa. Med eller uten opptaksmulighet (PVR). Med eller uten brukervennlighet.
La oss hoppe til konklusjonen:
HD-boksa til Homebase er veldig mye dårligere enn boksa til Get.
1) Svært trege menyer. Get: raske (i forhold)
2) En rekke kanaler er det umulig å ta opp fra. Get: kan ta opp fra alle kanaler
3) Man kan kun ta opp 10 timer. Og så er det fullt. Utover det koster det penger. En god del penger. Get: kapasitet på godt over 100 timer.
Hvert av disse punktene ville ha gitt leverandøren terningkast 1.
Og når samme leverandør presterer å ha TRE slike punkter da er det egentlig bare helt hjelpeløst.
Homebase har visstnok blitt mye bedre de siste månedene. Bilde og lyd har det blitt ordnings på. Programvaren på boksa har blitt oppdatert.
Til det er det bare å si: det må ha vært VELDIG dårlig tidligere.
Moralen er: velg en leverandør med kraft bak. De små når ikke opp. Ikke nok penger til videreutvikling. De henger etter. Viljen er der helt sikkert, men ikke pengene.
Og da hjelper det ikke.
Og hvorfor i alle dager skal hvert eneste lille selskap ha sin egen proprietære plattform?
Noe sier meg at en fellesskapseid monopolist ville ha gjort dette usedvanlig mye bedre.
Det holder lenge med én type togskinne - den typen togskinne som gjør jobben.
Fungerer.
Homebase leverer også døråpner m/kamera. Dette fungerer slik at når noen ringer på døra så kan du finne fram hustelefonen og trykke på en knapp. Og så gå inn på stua og slå på TV'en. Og Homebase-boksa. Og vente til det hele starter opp. Og så se hvem som står utenfor på din egen tv-skjerm.
Og der står det jo ingen - de har jo gått for lenge siden fordi de trodde ingen var hjemme.
Et produkt som formodentlig ser bedre ut på papiret enn i praksis.
Valgfrihet? Gi meg heller én leverandør som faktisk får ting til å funke. Får bildene opp på skjermen. Gjør det mulig å ta opp. Trenger ikke mer. Trenger ikke noe annet.
Om noen har noe valg i et borettslag så burde de ikke gå for Homebase.
Vi fikk Homebase gjennom borettslaget (som så etter den gunstigste leverandøren), men til de som faktisk er med og styrer eller står for et valg. Ikke la det bli Homebase.
5. februar 2010
Bokanmeldelse: Det tapte symbol (Dan Brown)
På grunn av at Oslofolk foretrekker privatbil og de styrende blå ikke har noe i mot at dette faktum gjør at kollektivtrafikken snigler seg gjennom bysentrum på så pass irriterende og langtekkelig vis at man trenger noe å slå i hel bussreisetiden med - så ble det tid (og vel så det) til å høre gjennom Dan Browns "Det tapte symbol" i januar.
Her er anmeldelsen.
Boken er prikk lik Da Vinci-koden med eneste forskjell at hovedpersonen Robert Langdon er om mulig enda mer bedrevitende enn sist. Ja, denne gang har han faktisk også fått selskap av 2-3 andre bedrevitende kompanjonger (Warren Bellamy, Katherine Solomon med flere) og disse veksler på å belære hverandre med uttværende varianter av "å, vet du ikke DET en gang?" etterfulgt av "...men la meg da fortelle deg, ordrikt og overforklarende".
Dette er mildt interessant overraskende lenge, men til slutt blir boka en lidelse. Så de første 10-12 kapitlene får en svak firer på terningen mens de resterende godt over hundre får terningkast 1.
Bokas interessante faktastoff om frimureri og Washington-arkitektur kunne med fordel ha blitt notert ned på en A4-side og blitt distribuert separat til de som ikke behøver å slå i hel Oslobuss-tid.
Filmatiseringen av boka kommer nok ganske kjapt. En bok som er så flat at man skulle tro at det var filmen som ble laget først.
Andre bokanmeldelser:
Snømannen (Nesbø)
Her er anmeldelsen.
Boken er prikk lik Da Vinci-koden med eneste forskjell at hovedpersonen Robert Langdon er om mulig enda mer bedrevitende enn sist. Ja, denne gang har han faktisk også fått selskap av 2-3 andre bedrevitende kompanjonger (Warren Bellamy, Katherine Solomon med flere) og disse veksler på å belære hverandre med uttværende varianter av "å, vet du ikke DET en gang?" etterfulgt av "...men la meg da fortelle deg, ordrikt og overforklarende".
Dette er mildt interessant overraskende lenge, men til slutt blir boka en lidelse. Så de første 10-12 kapitlene får en svak firer på terningen mens de resterende godt over hundre får terningkast 1.
Bokas interessante faktastoff om frimureri og Washington-arkitektur kunne med fordel ha blitt notert ned på en A4-side og blitt distribuert separat til de som ikke behøver å slå i hel Oslobuss-tid.
Filmatiseringen av boka kommer nok ganske kjapt. En bok som er så flat at man skulle tro at det var filmen som ble laget først.
Andre bokanmeldelser:
Snømannen (Nesbø)
11. desember 2009
12. august 2009
Det klumpes
SpringSource er kjøpt opp av VMware. Denne hvite ridderen som med javaentusiasme, gratisholdning og utviklerstøtte i ord, ånd og virke har kjempet mot store selskaper som kun tenker profitt har selv latt seg sluke en stor gigant.
Og gjort sine gründere grunnrike.
Men meldingen fra gründerne er at alt skal være som før.
Men fra å være et rammeverk som kunne plugges inn hvor som helst har det det siste halvannet året handlet om Spring som en egen "plattform". Og med VMware som ny Stor Far så stopper man åpenbart ikke der - nå snakkes det om en "plattform" som ikke en gang trenger et operativsystem.
Ender det lille rammeverket opp som en enda større og kompleks monolitt enn det som den ble startet opp som et påstått ypperlig alternativ til?
Man undres når IBM kjøper opp VMware.
Og gjort sine gründere grunnrike.
Men meldingen fra gründerne er at alt skal være som før.
Men fra å være et rammeverk som kunne plugges inn hvor som helst har det det siste halvannet året handlet om Spring som en egen "plattform". Og med VMware som ny Stor Far så stopper man åpenbart ikke der - nå snakkes det om en "plattform" som ikke en gang trenger et operativsystem.
Ender det lille rammeverket opp som en enda større og kompleks monolitt enn det som den ble startet opp som et påstått ypperlig alternativ til?
Man undres når IBM kjøper opp VMware.
5. juni 2009
Sharepoint vs wiki
Både Sharepoint og wiki er kjøpt, installert og tatt i bruk på stedet jeg jobber. Det er per nå en "hvor skal vi legge hva"-debatt gående der Microsoft-folket gjerne tenderer til Sharepoint mens resten går til wiki - sistnevnte har da også vært i bruk noe lenger internt.
Så nå sitter da noen klikker med sine Sharepoint-sites og andre klikker med sine wiki-spaces og vi har jo ingenting i mot hverandre, tvert i mot, men våre valg gjør at vi har vanskeligere å samarbeide - og alle sammen vet at problemet vil øke etterhvert som tiden går og informasjonsmengden i de respektive øker.
Og desto mer man har låst seg til den ene, desto mindre motivert vil man bli til å gå over til "fienden".
Ser i denne artikkelen at Sharepoint og wiki er to forskjellige ting. Ja, men de kan åpenbart brukes om hverandre - de har duplikat funksjonalitet. Selgere av Sharepoint og wikiprodukter vil nødvendigvis si at "jamen ja, takk begge deler gjør da ingenting!" - men i praksis gjør det jo det nettopp noe om erfaringen er at brukerne av de to produktene faller ned i hver sin leir.
Personlig sliter jeg med å se behovet for Sharepoint som redskap i informasjonsdeling - det virker som at hovedargumentet er knyttet til vedlikehold, tilgangsstyring, samarbeid på og versjonering av dokumenter. Jeg velger å snu det på hodet - vedlikehold av dokumenter forutsetter at man mener dokumenter er et fornuftig format å samarbeide i. Jeg føler meg i disse dager rett og slett idiotisk når jeg skriver informasjon inn i word-dokumenter i stedet for på en lett-tilgjengelig og enkelt redigerbar wiki-side med export-to-pdf funksjonalitet tilgjengelig i de tilfellene der man av en eller annen grunn må oversende informasjonen til en som ikke har wiki-tilgang.
Så nå sitter da noen klikker med sine Sharepoint-sites og andre klikker med sine wiki-spaces og vi har jo ingenting i mot hverandre, tvert i mot, men våre valg gjør at vi har vanskeligere å samarbeide - og alle sammen vet at problemet vil øke etterhvert som tiden går og informasjonsmengden i de respektive øker.
Og desto mer man har låst seg til den ene, desto mindre motivert vil man bli til å gå over til "fienden".
Ser i denne artikkelen at Sharepoint og wiki er to forskjellige ting. Ja, men de kan åpenbart brukes om hverandre - de har duplikat funksjonalitet. Selgere av Sharepoint og wikiprodukter vil nødvendigvis si at "jamen ja, takk begge deler gjør da ingenting!" - men i praksis gjør det jo det nettopp noe om erfaringen er at brukerne av de to produktene faller ned i hver sin leir.
Personlig sliter jeg med å se behovet for Sharepoint som redskap i informasjonsdeling - det virker som at hovedargumentet er knyttet til vedlikehold, tilgangsstyring, samarbeid på og versjonering av dokumenter. Jeg velger å snu det på hodet - vedlikehold av dokumenter forutsetter at man mener dokumenter er et fornuftig format å samarbeide i. Jeg føler meg i disse dager rett og slett idiotisk når jeg skriver informasjon inn i word-dokumenter i stedet for på en lett-tilgjengelig og enkelt redigerbar wiki-side med export-to-pdf funksjonalitet tilgjengelig i de tilfellene der man av en eller annen grunn må oversende informasjonen til en som ikke har wiki-tilgang.
3. april 2009
Test: Nintendo DSi
Nintendo DSi kom til Europa og Norge fredag.
I dag er det søndag, og den har vært testet ut 4-5 timer.
Kort førsteinntrykk - mer detaljer følger nok muligens i løpet av påska.
Utseende
Omtrent som en vanlig DS (slim eller light eller hva det nå enn kalles). Knapper fungerer, kommer fort opp å gå.
Førsteinntrykk
Ganske elegant brukergrensesnitt, men førsteinntrykket var egentlig noe labert da foreldrekontrollen ikke følgte mine befalinger. Den poppet opp advarsler både om dette og hint. Denne feilen forsvant dog etter nedlasting av en systemoppdatering (ref nedenfor). Har ikke opplevd noen feil eller kræsj så langt.
DS-Spill
Bryr meg ikke.
Internettoppkobling
Svært enkelt å komme seg inn på husets trådløse WEP-sikrede nettverk. Tilgjengelige nettverk ble søkt opp og funnet, og kjapt og lettforståelig opplegg for å komme seg inn på det aktuelle.
Nettbutikk
Når man har kommet seg inn på internett er det så ikke mye man kan gjøre der annet enn å gå inn på Nintendos nyåpnede nettbutikk som har fått et navn jeg i farten ikke husker. Her får man 1.000 "penger" å kjøpe ting og tang for. En av tingene som bys fram - gratis - er en nettleser. Det tar 5-6 minutt å laste ned og installere denne. Går smertefritt.
Nettleser
Opera står for utviklingen av denne. Har testet en del sider og her resultatet er kort sagt at Flash-sider ikke fungerer og de som av en eller annen grunn slenger opp mye bilder og tekst får "manglende minne"-problemer. Men fornuftig designede sider - lav dilldallfaktor - kommer opp uten problemer. Mer konkret:
Dog: RSS-feeds støttes. Begge skjermene brukes for å scrolle gjennom feeden. Så velger man saken man vil kikke på og voila.
Navigasjonen foregår ved at man på den øverste skjermen ser hele siden - skriften kan så vidt tydes - mens man på den nederste zoomer seg inn på deler av siden. Knappene eller pekepinnen kan brukes for å flytte utsnittet til andre steder på siden. Fungerer forsåvidt, men tipper RSS-måten vil være den foretrukne.
Uansett RSS eller ei: man kan legge opp sine egne favoritter som enkelt kan velges og hentes opp.
Kamera
Tja. Et foran og ett bak. Lav oppløsning (halv megapiksel eller så). Følger også med noe bilderedigeringsgreier. Mest for unga får man tro. Kortere sagt: bryr meg ikke.
Homebrew
Her gjenstår en del testing. Har handlet inn Acekard 2i og et 4GB-minnekort og dette kom opp og gå uten problemer.
Amstrad-emulatoren AmEDS: fungerer perfekt
MAME-emulatoren MarcaDS: kommer opp. En del spill uten lyd
C64-emulatoren FrodoDS: fungerer ikke spesielt bra.
ZXSpectrum-emulator: fungerer flott
Microsoft Messenger-klient: fungerer så der. Venstrehåndsarbeidsfølelse.
Super Nintendo-emulator: fungerer
Nintendo-emulator: fungerer
Problemene kan ha med egne pølsefingre å gjøre. Gjenstår å finne ut av. Det samme gjelder andre applikasjoner. Nintendomaskiner må da kunne brukes til annet enn Nintendoprogramvare.
Det får da være måte på. Når man først har brukt 1.695 kroner.
Hovedkonklusjon så langt: ypperlig å ha på nattbordet om man våkner og finner ut at man må finne svaret på et eller annet.
Antall sauer på New-Zealand eller noe.
Er på wikipedia på 30 sekund.
I dag er det søndag, og den har vært testet ut 4-5 timer.
Kort førsteinntrykk - mer detaljer følger nok muligens i løpet av påska.
Utseende
Omtrent som en vanlig DS (slim eller light eller hva det nå enn kalles). Knapper fungerer, kommer fort opp å gå.
Førsteinntrykk
Ganske elegant brukergrensesnitt, men førsteinntrykket var egentlig noe labert da foreldrekontrollen ikke følgte mine befalinger. Den poppet opp advarsler både om dette og hint. Denne feilen forsvant dog etter nedlasting av en systemoppdatering (ref nedenfor). Har ikke opplevd noen feil eller kræsj så langt.
DS-Spill
Bryr meg ikke.
Internettoppkobling
Svært enkelt å komme seg inn på husets trådløse WEP-sikrede nettverk. Tilgjengelige nettverk ble søkt opp og funnet, og kjapt og lettforståelig opplegg for å komme seg inn på det aktuelle.
Nettbutikk
Når man har kommet seg inn på internett er det så ikke mye man kan gjøre der annet enn å gå inn på Nintendos nyåpnede nettbutikk som har fått et navn jeg i farten ikke husker. Her får man 1.000 "penger" å kjøpe ting og tang for. En av tingene som bys fram - gratis - er en nettleser. Det tar 5-6 minutt å laste ned og installere denne. Går smertefritt.
Nettleser
Opera står for utviklingen av denne. Har testet en del sider og her resultatet er kort sagt at Flash-sider ikke fungerer og de som av en eller annen grunn slenger opp mye bilder og tekst får "manglende minne"-problemer. Men fornuftig designede sider - lav dilldallfaktor - kommer opp uten problemer. Mer konkret:
- Facebook: nei (minne)
- YouTube: nei (flash)
- VG: delvis (minne)
- Dagsavisen: delvis
- Gmail: ja (lettvektsvariant), nei (tungvektsvariant)
- iGoogle: ja
- Google Analytics: nei (flash)
- Widerøe: ja
- Storebrand (åpne og lukkede ("nettbank)): ja
- Outlook Web Mail: ja
- Klassekampen: ja
- yr.no: ja
- nrk.no: ja
- BBC.co.uk: ja
- guardian.co.uk: ja
Dog: RSS-feeds støttes. Begge skjermene brukes for å scrolle gjennom feeden. Så velger man saken man vil kikke på og voila.
Navigasjonen foregår ved at man på den øverste skjermen ser hele siden - skriften kan så vidt tydes - mens man på den nederste zoomer seg inn på deler av siden. Knappene eller pekepinnen kan brukes for å flytte utsnittet til andre steder på siden. Fungerer forsåvidt, men tipper RSS-måten vil være den foretrukne.
Uansett RSS eller ei: man kan legge opp sine egne favoritter som enkelt kan velges og hentes opp.
Kamera
Tja. Et foran og ett bak. Lav oppløsning (halv megapiksel eller så). Følger også med noe bilderedigeringsgreier. Mest for unga får man tro. Kortere sagt: bryr meg ikke.
Homebrew
Her gjenstår en del testing. Har handlet inn Acekard 2i og et 4GB-minnekort og dette kom opp og gå uten problemer.
Amstrad-emulatoren AmEDS: fungerer perfekt
MAME-emulatoren MarcaDS: kommer opp. En del spill uten lyd
C64-emulatoren FrodoDS: fungerer ikke spesielt bra.
ZXSpectrum-emulator: fungerer flott
Microsoft Messenger-klient: fungerer så der. Venstrehåndsarbeidsfølelse.
Super Nintendo-emulator: fungerer
Nintendo-emulator: fungerer
Problemene kan ha med egne pølsefingre å gjøre. Gjenstår å finne ut av. Det samme gjelder andre applikasjoner. Nintendomaskiner må da kunne brukes til annet enn Nintendoprogramvare.
Det får da være måte på. Når man først har brukt 1.695 kroner.
Hovedkonklusjon så langt: ypperlig å ha på nattbordet om man våkner og finner ut at man må finne svaret på et eller annet.
Antall sauer på New-Zealand eller noe.
Er på wikipedia på 30 sekund.
30. mars 2009
Blogglisten.no bruker JBoss Seam 2.0.1
Nettavisen.no sitt underbruk blogglisten.no har for tiden tydeligvis JBoss Seam i versjon 2.0.1 kjørende der bak. Så da vet vi det.
Seam integrates open source JSF-based AJAX solutions like ICEfaces and Ajax4JSF with Seam's unique state and concurrency management engine. You can add AJAX to your applications with ease, without the need to learn JavaScript, and you will be protected from potential bugs and performance problems associated with the switch to AJAX.
19. mars 2009
News. Debatt på nettet før og no
Det var verre før. Ja det var det faktisk.
Enda mer retro: Kåringen Norges viktigste person på internett 1997.
Enda mer retro: Kåringen Norges viktigste person på internett 1997.
14. mars 2009
Filmanmeldelse: Watchmen (norsk: Veivande, blå penis)
Første fem minutta av Watchmen var ypparlege. "The Comedian" i imponerande slåsskamp med filmens helt/skurk.
Resten er forferdeleg dårleg.
Og denne blå atomguden Dr Manhattan med sin veivande penis (skyte vietnamesarar må ein ha underbukse på for å gjere, elles er det visst ikkje så nøye med) og sine særs irriterande lange og allvitande utgreiingar fikk etterkvart kvalmebygene til å kome så tett at det ikkje var særleg triveleg i det heile tatt.
Lenge til eg ser ein superheltfilm igjen.
Terningkast: 1.
VG: 4
Dagbladet: 3
Dagsavisen: 6
Nettavisen: 5
Spesielt imponert er eg over Dagsavisens meining. "Imponerende høyt ambisjonsnivå" er tydelegvis eit Oslo-uttrykk for "frykteleg dårleg og skremmande pinleg kalkun".
Resten er forferdeleg dårleg.
Og denne blå atomguden Dr Manhattan med sin veivande penis (skyte vietnamesarar må ein ha underbukse på for å gjere, elles er det visst ikkje så nøye med) og sine særs irriterande lange og allvitande utgreiingar fikk etterkvart kvalmebygene til å kome så tett at det ikkje var særleg triveleg i det heile tatt.
Lenge til eg ser ein superheltfilm igjen.
Terningkast: 1.
VG: 4
Dagbladet: 3
Dagsavisen: 6
Nettavisen: 5
Spesielt imponert er eg over Dagsavisens meining. "Imponerende høyt ambisjonsnivå" er tydelegvis eit Oslo-uttrykk for "frykteleg dårleg og skremmande pinleg kalkun".
11. februar 2009
Bokanmeldelse: Snømannen (Nesbø)
Herregud for et makkverk.
Kommer ikke til å lese en krimbok igjen på årevis. Etter å ha lest så mange krimklisjeer pakket inn mellom to permer så har jeg fått nok for ja kanskje resten av livet.
Boken kan kjøpes i en bokhandel.
Kommer ikke til å lese en krimbok igjen på årevis. Etter å ha lest så mange krimklisjeer pakket inn mellom to permer så har jeg fått nok for ja kanskje resten av livet.
Boken kan kjøpes i en bokhandel.
18. januar 2009
Matspalte: Pølsesmørbrød
Gamal klassikar, dette.
Du treng:
Sett steikeomn på 200 grader. Skjær opp brødskiver. Sprut på passeleg mengde ketchup. Kutt pølsene i bitar og legg dei på brødsskivene. Legg på kvitost. Dryss over oregano. Legg skivene på ei steikeplate som du har lagt steikepapir på og sett plata i ovnen. Når osten er smelta kan du ta ut plata og eventuelt ta ein prøvesmak om du er usikker.
Steiketermometer er ikkje nødvendig.
Den røynde kokk observerar her at moglegheitene for eksperimentering er endelause: wiener- eller grll, middagspølse eller sosissar, kyllingpølser eller tradisjonell. Det same gjeld naturlegvis brødsorten - ein kan velje kva som helst slags type brød og få ei totalt anna smaksoppleving som resultat alt etter kva ein landar på!
Og det stoppar ikkje her - dei vektbevisste står fri til å velje lettprodukt både av pølser og ost. Ja til og med ketchup finst jo no i 2009 i sukkerfri variant så her er det eigentleg inga unnskulding.
Danderinga kan ein og gjere slik ein vil og ein kan skape sitt personlege preg ikkje berre på smak men også utsjånad. Her er det først og fremst størrelsen på skivene og korleis pølsene er kutta opp det går på. Men ketcupen kan ein jo og gjere mykje morro med om ein det vil - kva med første bokstav i førenamnet til den som er tiltenkt det ferdige produkt? Det føreset dog at ein tek på ketchupen til sist, og ikkje først.
PS! Visste du at denne retten kan lagast med brød som eigentleg er litt for gamalt og hardt til å bli ete? Det gjer ingenting! Smakar like godt!
Du treng:
- Pølser (valfri type)
- Brødskiver (valfri type)
- Ketchup
- Oregano
- Kvitost
Sett steikeomn på 200 grader. Skjær opp brødskiver. Sprut på passeleg mengde ketchup. Kutt pølsene i bitar og legg dei på brødsskivene. Legg på kvitost. Dryss over oregano. Legg skivene på ei steikeplate som du har lagt steikepapir på og sett plata i ovnen. Når osten er smelta kan du ta ut plata og eventuelt ta ein prøvesmak om du er usikker.
Steiketermometer er ikkje nødvendig.
Den røynde kokk observerar her at moglegheitene for eksperimentering er endelause: wiener- eller grll, middagspølse eller sosissar, kyllingpølser eller tradisjonell. Det same gjeld naturlegvis brødsorten - ein kan velje kva som helst slags type brød og få ei totalt anna smaksoppleving som resultat alt etter kva ein landar på!
Og det stoppar ikkje her - dei vektbevisste står fri til å velje lettprodukt både av pølser og ost. Ja til og med ketchup finst jo no i 2009 i sukkerfri variant så her er det eigentleg inga unnskulding.
Danderinga kan ein og gjere slik ein vil og ein kan skape sitt personlege preg ikkje berre på smak men også utsjånad. Her er det først og fremst størrelsen på skivene og korleis pølsene er kutta opp det går på. Men ketcupen kan ein jo og gjere mykje morro med om ein det vil - kva med første bokstav i førenamnet til den som er tiltenkt det ferdige produkt? Det føreset dog at ein tek på ketchupen til sist, og ikkje først.
PS! Visste du at denne retten kan lagast med brød som eigentleg er litt for gamalt og hardt til å bli ete? Det gjer ingenting! Smakar like godt!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
