Snøvlende Olav kunne knapt stå på bena. Ba om taxi da han slapp ut av glattcella. BERGEN/OSLO (VG Nett) Olav Versto kunne såvidt stå på bena og hadde store vanskeligheter med å prate da han ble pågrepet av politiet.
(...)
Da politiet kom inn i hotellkorridoren, merket de straks en tung eim av marihuana. De banket på døren til hotellrommet, og ble møtt av en svært beruset politisk redaktør. Store problemer med å prate. Versto hadde problemer med å stå på bena da han åpnet døra og så uniformene utenfor. For å gjøre det enda verre, var den profilerte mediamannen så ruset at han hadde store vansker med å ordlegge seg overfor politiet.
Hvorfor er dette utenkelig for noen men helt greit og uproblematisk for andre. Aftenposten omtaler heldigivis ikke saken (skryt) men det er det flere andre som gjør: hva er det som skiller kjendisen Olav Versto eller kjendisen Mette Marit fra kjendisen Amy Winehouse hva angår retten til ikke å få sitt privatliv spredd utover førstesiden i norske media.
Er det nasjonaliteten? Hvor er ytringsfrihetsforkjemperne? Hvilke mekanismer er det som hindrer media i å blamere "sine egne" men som skyter fra hofta når noen utenfor en-eller-annen-krets gjør det samme?
Finnes det alkoholikere eller narkomane i kjendis-Norge, blant mediafolk, på Stortinget? Hvorfor smøres ikke disse sine sikkert velkjente historier utover førstesidene? Hvorfor bedriver man kun gravende blameringsjournalistikk når Amy kommer og holder konsert? Jeg kunne nevnt navn på navn som har blitt forbigått i stillhet av en eller annen grunn som av en eller annen grunn ikke gjelder Amy Winehouse.
Media: for en gjeng.
Oops. Aftenposten omtaler visst saken de og. Skryt trukket tilbake.
Jaja. De har altså dratt ytringsfrihetshesten ut av stallen i sakens anledning også de og foretar en ridetur: kanskje artikkelen deres endog siteres i utenlandske media! Det hadde vært noe det!!
For en gjeng.
