Tynn suppe fra Nore

Godt debatten om Afghanistan er kommet, men jeg kan ikke se at Nore klarer å få meg over på hans side med dette innlegget – spesielt ikke når det ikke begrunnes på annet vis enn å hevde at hans motstandere her på berget i praksis er pasifister. Som om det skulle være det sentrale.

Så kommer han inn på Norges rolle som selvtitulert fredsnasjon og det kan man jo også mene mangt om – men at afghanerne bryr seg det spøtt om Norges historiske rolle og/eller Thorvald Stoltenberg gjerninger på Balkan er lite trolig.

I det hele tatt betyr Norge null og niks for Afghanistan om vi da ikke VIRKELIG klasker til og sender nedover noen titusener og oppfordrer alle NATOs medlemmer til å følge vårt eksempel for å skape den militære ro og orden Nore virker å se for seg er eneste løsning på problemet.

Men sier Nore noe om dette? Nei. Det er naturligvis mye enklere å kaste stein på den norske venstresida enn å ytre et sterkt ønske om å sende enda flere norske soldater til en krig som jeg tviler på at selv han ser for seg kan vinnes andre steder enn ved et forhandlingsbord der de som ønsker en sterkt religiøs grunnlov også sitter.

Eller må det en utslettelse av alle Talibanere til før vi får ro og orden, Nore? Du mener jo implisitt at det ikke finnes et moralsk felles multiplum mellom oss/de snille afghanerne og talibanerne og de andre slemme afghanerne og da kan du jo vanskelig se for deg noe annet enn total fred først den dagen de som utgjør Taliban og deres medsammensvorne er fjernet fra denne jord. Under humanismens fane?


Ref