11. desember 2009
12. august 2009
Det klumpes
SpringSource er kjøpt opp av VMware. Denne hvite ridderen som med javaentusiasme, gratisholdning og utviklerstøtte i ord, ånd og virke har kjempet mot store selskaper som kun tenker profitt har selv latt seg sluke en stor gigant.
Og gjort sine gründere grunnrike.
Men meldingen fra gründerne er at alt skal være som før.
Men fra å være et rammeverk som kunne plugges inn hvor som helst har det det siste halvannet året handlet om Spring som en egen "plattform". Og med VMware som ny Stor Far så stopper man åpenbart ikke der - nå snakkes det om en "plattform" som ikke en gang trenger et operativsystem.
Ender det lille rammeverket opp som en enda større og kompleks monolitt enn det som den ble startet opp som et påstått ypperlig alternativ til?
Man undres når IBM kjøper opp VMware.
Og gjort sine gründere grunnrike.
Men meldingen fra gründerne er at alt skal være som før.
Men fra å være et rammeverk som kunne plugges inn hvor som helst har det det siste halvannet året handlet om Spring som en egen "plattform". Og med VMware som ny Stor Far så stopper man åpenbart ikke der - nå snakkes det om en "plattform" som ikke en gang trenger et operativsystem.
Ender det lille rammeverket opp som en enda større og kompleks monolitt enn det som den ble startet opp som et påstått ypperlig alternativ til?
Man undres når IBM kjøper opp VMware.
Labels:
CloudBurst,
IBM,
Spring,
SpringSource,
VMWare,
WebSphere
5. juni 2009
Sharepoint vs wiki
Både Sharepoint og wiki er kjøpt, installert og tatt i bruk på stedet jeg jobber. Det er per nå en "hvor skal vi legge hva"-debatt gående der Microsoft-folket gjerne tenderer til Sharepoint mens resten går til wiki - sistnevnte har da også vært i bruk noe lenger internt.
Så nå sitter da noen klikker med sine Sharepoint-sites og andre klikker med sine wiki-spaces og vi har jo ingenting i mot hverandre, tvert i mot, men våre valg gjør at vi har vanskeligere å samarbeide - og alle sammen vet at problemet vil øke etterhvert som tiden går og informasjonsmengden i de respektive øker.
Og desto mer man har låst seg til den ene, desto mindre motivert vil man bli til å gå over til "fienden".
Ser i denne artikkelen at Sharepoint og wiki er to forskjellige ting. Ja, men de kan åpenbart brukes om hverandre - de har duplikat funksjonalitet. Selgere av Sharepoint og wikiprodukter vil nødvendigvis si at "jamen ja, takk begge deler gjør da ingenting!" - men i praksis gjør det jo det nettopp noe om erfaringen er at brukerne av de to produktene faller ned i hver sin leir.
Personlig sliter jeg med å se behovet for Sharepoint som redskap i informasjonsdeling - det virker som at hovedargumentet er knyttet til vedlikehold, tilgangsstyring, samarbeid på og versjonering av dokumenter. Jeg velger å snu det på hodet - vedlikehold av dokumenter forutsetter at man mener dokumenter er et fornuftig format å samarbeide i. Jeg føler meg i disse dager rett og slett idiotisk når jeg skriver informasjon inn i word-dokumenter i stedet for på en lett-tilgjengelig og enkelt redigerbar wiki-side med export-to-pdf funksjonalitet tilgjengelig i de tilfellene der man av en eller annen grunn må oversende informasjonen til en som ikke har wiki-tilgang.
Så nå sitter da noen klikker med sine Sharepoint-sites og andre klikker med sine wiki-spaces og vi har jo ingenting i mot hverandre, tvert i mot, men våre valg gjør at vi har vanskeligere å samarbeide - og alle sammen vet at problemet vil øke etterhvert som tiden går og informasjonsmengden i de respektive øker.
Og desto mer man har låst seg til den ene, desto mindre motivert vil man bli til å gå over til "fienden".
Ser i denne artikkelen at Sharepoint og wiki er to forskjellige ting. Ja, men de kan åpenbart brukes om hverandre - de har duplikat funksjonalitet. Selgere av Sharepoint og wikiprodukter vil nødvendigvis si at "jamen ja, takk begge deler gjør da ingenting!" - men i praksis gjør det jo det nettopp noe om erfaringen er at brukerne av de to produktene faller ned i hver sin leir.
Personlig sliter jeg med å se behovet for Sharepoint som redskap i informasjonsdeling - det virker som at hovedargumentet er knyttet til vedlikehold, tilgangsstyring, samarbeid på og versjonering av dokumenter. Jeg velger å snu det på hodet - vedlikehold av dokumenter forutsetter at man mener dokumenter er et fornuftig format å samarbeide i. Jeg føler meg i disse dager rett og slett idiotisk når jeg skriver informasjon inn i word-dokumenter i stedet for på en lett-tilgjengelig og enkelt redigerbar wiki-side med export-to-pdf funksjonalitet tilgjengelig i de tilfellene der man av en eller annen grunn må oversende informasjonen til en som ikke har wiki-tilgang.
Labels:
Sharepoint,
wiki
3. april 2009
Test: Nintendo DSi
Nintendo DSi kom til Europa og Norge fredag.
I dag er det søndag, og den har vært testet ut 4-5 timer.
Kort førsteinntrykk - mer detaljer følger nok muligens i løpet av påska.
Utseende
Omtrent som en vanlig DS (slim eller light eller hva det nå enn kalles). Knapper fungerer, kommer fort opp å gå.
Førsteinntrykk
Ganske elegant brukergrensesnitt, men førsteinntrykket var egentlig noe labert da foreldrekontrollen ikke følgte mine befalinger. Den poppet opp advarsler både om dette og hint. Denne feilen forsvant dog etter nedlasting av en systemoppdatering (ref nedenfor). Har ikke opplevd noen feil eller kræsj så langt.
DS-Spill
Bryr meg ikke.
Internettoppkobling
Svært enkelt å komme seg inn på husets trådløse WEP-sikrede nettverk. Tilgjengelige nettverk ble søkt opp og funnet, og kjapt og lettforståelig opplegg for å komme seg inn på det aktuelle.
Nettbutikk
Når man har kommet seg inn på internett er det så ikke mye man kan gjøre der annet enn å gå inn på Nintendos nyåpnede nettbutikk som har fått et navn jeg i farten ikke husker. Her får man 1.000 "penger" å kjøpe ting og tang for. En av tingene som bys fram - gratis - er en nettleser. Det tar 5-6 minutt å laste ned og installere denne. Går smertefritt.
Nettleser
Opera står for utviklingen av denne. Har testet en del sider og her resultatet er kort sagt at Flash-sider ikke fungerer og de som av en eller annen grunn slenger opp mye bilder og tekst får "manglende minne"-problemer. Men fornuftig designede sider - lav dilldallfaktor - kommer opp uten problemer. Mer konkret:
Dog: RSS-feeds støttes. Begge skjermene brukes for å scrolle gjennom feeden. Så velger man saken man vil kikke på og voila.
Navigasjonen foregår ved at man på den øverste skjermen ser hele siden - skriften kan så vidt tydes - mens man på den nederste zoomer seg inn på deler av siden. Knappene eller pekepinnen kan brukes for å flytte utsnittet til andre steder på siden. Fungerer forsåvidt, men tipper RSS-måten vil være den foretrukne.
Uansett RSS eller ei: man kan legge opp sine egne favoritter som enkelt kan velges og hentes opp.
Kamera
Tja. Et foran og ett bak. Lav oppløsning (halv megapiksel eller så). Følger også med noe bilderedigeringsgreier. Mest for unga får man tro. Kortere sagt: bryr meg ikke.
Homebrew
Her gjenstår en del testing. Har handlet inn Acekard 2i og et 4GB-minnekort og dette kom opp og gå uten problemer.
Amstrad-emulatoren AmEDS: fungerer perfekt
MAME-emulatoren MarcaDS: kommer opp. En del spill uten lyd
C64-emulatoren FrodoDS: fungerer ikke spesielt bra.
ZXSpectrum-emulator: fungerer flott
Microsoft Messenger-klient: fungerer så der. Venstrehåndsarbeidsfølelse.
Super Nintendo-emulator: fungerer
Nintendo-emulator: fungerer
Problemene kan ha med egne pølsefingre å gjøre. Gjenstår å finne ut av. Det samme gjelder andre applikasjoner. Nintendomaskiner må da kunne brukes til annet enn Nintendoprogramvare.
Det får da være måte på. Når man først har brukt 1.695 kroner.
Hovedkonklusjon så langt: ypperlig å ha på nattbordet om man våkner og finner ut at man må finne svaret på et eller annet.
Antall sauer på New-Zealand eller noe.
Er på wikipedia på 30 sekund.
I dag er det søndag, og den har vært testet ut 4-5 timer.
Kort førsteinntrykk - mer detaljer følger nok muligens i løpet av påska.
Utseende
Omtrent som en vanlig DS (slim eller light eller hva det nå enn kalles). Knapper fungerer, kommer fort opp å gå.
Førsteinntrykk
Ganske elegant brukergrensesnitt, men førsteinntrykket var egentlig noe labert da foreldrekontrollen ikke følgte mine befalinger. Den poppet opp advarsler både om dette og hint. Denne feilen forsvant dog etter nedlasting av en systemoppdatering (ref nedenfor). Har ikke opplevd noen feil eller kræsj så langt.
DS-Spill
Bryr meg ikke.
Internettoppkobling
Svært enkelt å komme seg inn på husets trådløse WEP-sikrede nettverk. Tilgjengelige nettverk ble søkt opp og funnet, og kjapt og lettforståelig opplegg for å komme seg inn på det aktuelle.
Nettbutikk
Når man har kommet seg inn på internett er det så ikke mye man kan gjøre der annet enn å gå inn på Nintendos nyåpnede nettbutikk som har fått et navn jeg i farten ikke husker. Her får man 1.000 "penger" å kjøpe ting og tang for. En av tingene som bys fram - gratis - er en nettleser. Det tar 5-6 minutt å laste ned og installere denne. Går smertefritt.
Nettleser
Opera står for utviklingen av denne. Har testet en del sider og her resultatet er kort sagt at Flash-sider ikke fungerer og de som av en eller annen grunn slenger opp mye bilder og tekst får "manglende minne"-problemer. Men fornuftig designede sider - lav dilldallfaktor - kommer opp uten problemer. Mer konkret:
- Facebook: nei (minne)
- YouTube: nei (flash)
- VG: delvis (minne)
- Dagsavisen: delvis
- Gmail: ja (lettvektsvariant), nei (tungvektsvariant)
- iGoogle: ja
- Google Analytics: nei (flash)
- Widerøe: ja
- Storebrand (åpne og lukkede ("nettbank)): ja
- Outlook Web Mail: ja
- Klassekampen: ja
- yr.no: ja
- nrk.no: ja
- BBC.co.uk: ja
- guardian.co.uk: ja
Dog: RSS-feeds støttes. Begge skjermene brukes for å scrolle gjennom feeden. Så velger man saken man vil kikke på og voila.
Navigasjonen foregår ved at man på den øverste skjermen ser hele siden - skriften kan så vidt tydes - mens man på den nederste zoomer seg inn på deler av siden. Knappene eller pekepinnen kan brukes for å flytte utsnittet til andre steder på siden. Fungerer forsåvidt, men tipper RSS-måten vil være den foretrukne.
Uansett RSS eller ei: man kan legge opp sine egne favoritter som enkelt kan velges og hentes opp.
Kamera
Tja. Et foran og ett bak. Lav oppløsning (halv megapiksel eller så). Følger også med noe bilderedigeringsgreier. Mest for unga får man tro. Kortere sagt: bryr meg ikke.
Homebrew
Her gjenstår en del testing. Har handlet inn Acekard 2i og et 4GB-minnekort og dette kom opp og gå uten problemer.
Amstrad-emulatoren AmEDS: fungerer perfekt
MAME-emulatoren MarcaDS: kommer opp. En del spill uten lyd
C64-emulatoren FrodoDS: fungerer ikke spesielt bra.
ZXSpectrum-emulator: fungerer flott
Microsoft Messenger-klient: fungerer så der. Venstrehåndsarbeidsfølelse.
Super Nintendo-emulator: fungerer
Nintendo-emulator: fungerer
Problemene kan ha med egne pølsefingre å gjøre. Gjenstår å finne ut av. Det samme gjelder andre applikasjoner. Nintendomaskiner må da kunne brukes til annet enn Nintendoprogramvare.
Det får da være måte på. Når man først har brukt 1.695 kroner.
Hovedkonklusjon så langt: ypperlig å ha på nattbordet om man våkner og finner ut at man må finne svaret på et eller annet.
Antall sauer på New-Zealand eller noe.
Er på wikipedia på 30 sekund.
Labels:
Acekard 2i,
Nintendo DS,
Nintendo DSi
30. mars 2009
Blogglisten.no bruker JBoss Seam 2.0.1
Nettavisen.no sitt underbruk blogglisten.no har for tiden tydeligvis JBoss Seam i versjon 2.0.1 kjørende der bak. Så da vet vi det.
Seam integrates open source JSF-based AJAX solutions like ICEfaces and Ajax4JSF with Seam's unique state and concurrency management engine. You can add AJAX to your applications with ease, without the need to learn JavaScript, and you will be protected from potential bugs and performance problems associated with the switch to AJAX.
Labels:
Infrastruktur,
JBoss Seam
19. mars 2009
News. Debatt på nettet før og no
Det var verre før. Ja det var det faktisk.
Enda mer retro: Kåringen Norges viktigste person på internett 1997.
Enda mer retro: Kåringen Norges viktigste person på internett 1997.
14. mars 2009
Filmanmeldelse: Watchmen (norsk: Veivande, blå penis)
Første fem minutta av Watchmen var ypparlege. "The Comedian" i imponerande slåsskamp med filmens helt/skurk.
Resten er forferdeleg dårleg.
Og denne blå atomguden Dr Manhattan med sin veivande penis (skyte vietnamesarar må ein ha underbukse på for å gjere, elles er det visst ikkje så nøye med) og sine særs irriterande lange og allvitande utgreiingar fikk etterkvart kvalmebygene til å kome så tett at det ikkje var særleg triveleg i det heile tatt.
Lenge til eg ser ein superheltfilm igjen.
Terningkast: 1.
VG: 4
Dagbladet: 3
Dagsavisen: 6
Nettavisen: 5
Spesielt imponert er eg over Dagsavisens meining. "Imponerende høyt ambisjonsnivå" er tydelegvis eit Oslo-uttrykk for "frykteleg dårleg og skremmande pinleg kalkun".
Resten er forferdeleg dårleg.
Og denne blå atomguden Dr Manhattan med sin veivande penis (skyte vietnamesarar må ein ha underbukse på for å gjere, elles er det visst ikkje så nøye med) og sine særs irriterande lange og allvitande utgreiingar fikk etterkvart kvalmebygene til å kome så tett at det ikkje var særleg triveleg i det heile tatt.
Lenge til eg ser ein superheltfilm igjen.
Terningkast: 1.
VG: 4
Dagbladet: 3
Dagsavisen: 6
Nettavisen: 5
Spesielt imponert er eg over Dagsavisens meining. "Imponerende høyt ambisjonsnivå" er tydelegvis eit Oslo-uttrykk for "frykteleg dårleg og skremmande pinleg kalkun".
Labels:
Filmanmeldelse,
Veivande blå penis
11. februar 2009
Bokanmeldelse: Snømannen (Nesbø)
Herregud for et makkverk.
Kommer ikke til å lese en krimbok igjen på årevis. Etter å ha lest så mange krimklisjeer pakket inn mellom to permer så har jeg fått nok for ja kanskje resten av livet.
Boken kan kjøpes i en bokhandel.
Kommer ikke til å lese en krimbok igjen på årevis. Etter å ha lest så mange krimklisjeer pakket inn mellom to permer så har jeg fått nok for ja kanskje resten av livet.
Boken kan kjøpes i en bokhandel.
18. januar 2009
Matspalte: Pølsesmørbrød
Gamal klassikar, dette.
Du treng:
Sett steikeomn på 200 grader. Skjær opp brødskiver. Sprut på passeleg mengde ketchup. Kutt pølsene i bitar og legg dei på brødsskivene. Legg på kvitost. Dryss over oregano. Legg skivene på ei steikeplate som du har lagt steikepapir på og sett plata i ovnen. Når osten er smelta kan du ta ut plata og eventuelt ta ein prøvesmak om du er usikker.
Steiketermometer er ikkje nødvendig.
Den røynde kokk observerar her at moglegheitene for eksperimentering er endelause: wiener- eller grll, middagspølse eller sosissar, kyllingpølser eller tradisjonell. Det same gjeld naturlegvis brødsorten - ein kan velje kva som helst slags type brød og få ei totalt anna smaksoppleving som resultat alt etter kva ein landar på!
Og det stoppar ikkje her - dei vektbevisste står fri til å velje lettprodukt både av pølser og ost. Ja til og med ketchup finst jo no i 2009 i sukkerfri variant så her er det eigentleg inga unnskulding.
Danderinga kan ein og gjere slik ein vil og ein kan skape sitt personlege preg ikkje berre på smak men også utsjånad. Her er det først og fremst størrelsen på skivene og korleis pølsene er kutta opp det går på. Men ketcupen kan ein jo og gjere mykje morro med om ein det vil - kva med første bokstav i førenamnet til den som er tiltenkt det ferdige produkt? Det føreset dog at ein tek på ketchupen til sist, og ikkje først.
PS! Visste du at denne retten kan lagast med brød som eigentleg er litt for gamalt og hardt til å bli ete? Det gjer ingenting! Smakar like godt!
Du treng:
- Pølser (valfri type)
- Brødskiver (valfri type)
- Ketchup
- Oregano
- Kvitost
Sett steikeomn på 200 grader. Skjær opp brødskiver. Sprut på passeleg mengde ketchup. Kutt pølsene i bitar og legg dei på brødsskivene. Legg på kvitost. Dryss over oregano. Legg skivene på ei steikeplate som du har lagt steikepapir på og sett plata i ovnen. Når osten er smelta kan du ta ut plata og eventuelt ta ein prøvesmak om du er usikker.
Steiketermometer er ikkje nødvendig.
Den røynde kokk observerar her at moglegheitene for eksperimentering er endelause: wiener- eller grll, middagspølse eller sosissar, kyllingpølser eller tradisjonell. Det same gjeld naturlegvis brødsorten - ein kan velje kva som helst slags type brød og få ei totalt anna smaksoppleving som resultat alt etter kva ein landar på!
Og det stoppar ikkje her - dei vektbevisste står fri til å velje lettprodukt både av pølser og ost. Ja til og med ketchup finst jo no i 2009 i sukkerfri variant så her er det eigentleg inga unnskulding.
Danderinga kan ein og gjere slik ein vil og ein kan skape sitt personlege preg ikkje berre på smak men også utsjånad. Her er det først og fremst størrelsen på skivene og korleis pølsene er kutta opp det går på. Men ketcupen kan ein jo og gjere mykje morro med om ein det vil - kva med første bokstav i førenamnet til den som er tiltenkt det ferdige produkt? Det føreset dog at ein tek på ketchupen til sist, og ikkje først.
PS! Visste du at denne retten kan lagast med brød som eigentleg er litt for gamalt og hardt til å bli ete? Det gjer ingenting! Smakar like godt!
Labels:
Matspalte,
Oppskrift,
Pølsesmørbrød
4. januar 2009
Test: 4 dingser for å få bort juleflesket
Etter å ha vurdert reinnmelding på SATS kom jeg fram til at det sannsynligvis ikke ville hjelpe stort. Dyrt er det også. Men situps på et hardt laminatgulv er enda mer utelukket.
Derfor en butikkrunde i disse nyttårssalgstider.
a) Nike Yoga / Pilates Mat. 175 kroner.
Reklamen sier: "5mm. Enhanced traction. Cushioned Comfort."
Øvelser: Gymnastikklærere verden rundt vil nok påstå at en slik matte - i tillegg til et godt treningsprogram (og en medisinball, muligens) - er alt man trenger. Og den som forsøker seg på det nedenfor vil nok si seg enig.
b) Exerfit Fitnessband. 79 kroner.
Reklamen sier: "Exerfit Fitnessband i gummi for variert trening av hele kroppen."
Øvelser: Pakningen inneholder ikke noe som helst annet enn selve gummibåndet. Men de fleste av øvelsene nedenfor kan gjennomføres.
c) Exerfit Chinningbar. 189 kroner.
Reklamen sier: "Dørribbe for montering i døråpning. Justerbar lengde fra 68-105 cm. Leveres med brukerveiledning og treningstips".
Førsteinntrykk: Følgte verken med brukerveiledning eller treningstips. Dog har vel såpass mange reagert på nettopp dette at de har lagt disse ut på sine nettsider. Antar forøvrig at denne kommer til å ramle sammen og at jeg ender opp med uhelbredelige skader.
Øvelser: Tja. Det er jo da å heve seg opp og ned så mange ganger man klarer. Og om dette tallet av en eller annen grunn er null så er det hjelp å få der ute.
d) Nike Resistance Band Kit. 189 kroner
Reklamen sier: "Ideal for upper and lower body exercises". Og er vel en konkurrent til (b).
Øvelser: Med pakken følger det med en beskrivelse av 7 forskjellige øvelser som involverer alle de tre strekkene som følger med. Dog er det nok best å youtube litt her også for inspirasjon.
Nike-matta. Fungerer upåklagelig. Var litt usikker på om den var tykk nok - men det er den.
Exerfit Fitness Band. Nesten komisk enkel i utførelsen og fikk en postordre-Deja Vu da jeg stod med pakkens komplette innhold - et grønt gummibånd - i hendene. Den viste seg dog å fungere på et merkelig vis - lett å "stille inn" ulik grad av motstand og antallet øvelser er uendelig. Motstanden gjør treningstiden kortere og det er jo bra. Sofagriser med usikker økonomi og/eller motivasjon bør kanskje begynne med denne for å finne ut om hjemmetrening er tingen.
Exerfit Chinningbar. Følgte med skruer på denne, men i og med at brukerveiledningen (som ikke følgte med) ikke sier at disse er nødvendig så ble dørribba montert uten. Og den virket, overraskende nok, å holde mine 87 kilo uten risiko for å rive ned dørkarm og hus. Å henge i den virket å være godt for rygg, men den kom også, og først og fremst, til nytte i kombinasjon med bånd og strikk.
Nike Resistance Band Kit. Min favoritt, selv om XXL i beste kremmerånd i sin Majorstua-butikk har valgt å legge ut forrige (og nå utgåtte) versjon av strikkene. Pakken innholder tre strikk av ulik lengde og funksjonsområde. Konklusjonen er at samtlige tømmer kroppen for krefter kjapt - og det er jo det man ønsker.
Totalkonklusjon: Lider ikke av handlemani men synes alle fire er så pass rimelige og effektfulle at jeg anbefaler dem. Har nå ingen unnskyldninger lenger og hva skal man egentlig bruke en fotballpause på når kaffekoppen har fått sitt påfyll.
Alt for tidlig å si noe om kvalitet - hvor lenge greiene faktisk varer - jeg forventer dog årevis. Og om forventningene ikke oppfylles kommer det noen ord om det her.
Derfor en butikkrunde i disse nyttårssalgstider.
a) Nike Yoga / Pilates Mat. 175 kroner.
Reklamen sier: "5mm. Enhanced traction. Cushioned Comfort."
Øvelser: Gymnastikklærere verden rundt vil nok påstå at en slik matte - i tillegg til et godt treningsprogram (og en medisinball, muligens) - er alt man trenger. Og den som forsøker seg på det nedenfor vil nok si seg enig.
b) Exerfit Fitnessband. 79 kroner.
Reklamen sier: "Exerfit Fitnessband i gummi for variert trening av hele kroppen."
Øvelser: Pakningen inneholder ikke noe som helst annet enn selve gummibåndet. Men de fleste av øvelsene nedenfor kan gjennomføres.
c) Exerfit Chinningbar. 189 kroner.
Reklamen sier: "Dørribbe for montering i døråpning. Justerbar lengde fra 68-105 cm. Leveres med brukerveiledning og treningstips".
Førsteinntrykk: Følgte verken med brukerveiledning eller treningstips. Dog har vel såpass mange reagert på nettopp dette at de har lagt disse ut på sine nettsider. Antar forøvrig at denne kommer til å ramle sammen og at jeg ender opp med uhelbredelige skader.
Øvelser: Tja. Det er jo da å heve seg opp og ned så mange ganger man klarer. Og om dette tallet av en eller annen grunn er null så er det hjelp å få der ute.
d) Nike Resistance Band Kit. 189 kroner
Reklamen sier: "Ideal for upper and lower body exercises". Og er vel en konkurrent til (b).
Øvelser: Med pakken følger det med en beskrivelse av 7 forskjellige øvelser som involverer alle de tre strekkene som følger med. Dog er det nok best å youtube litt her også for inspirasjon.
Test
Nike-matta. Fungerer upåklagelig. Var litt usikker på om den var tykk nok - men det er den.
Exerfit Fitness Band. Nesten komisk enkel i utførelsen og fikk en postordre-Deja Vu da jeg stod med pakkens komplette innhold - et grønt gummibånd - i hendene. Den viste seg dog å fungere på et merkelig vis - lett å "stille inn" ulik grad av motstand og antallet øvelser er uendelig. Motstanden gjør treningstiden kortere og det er jo bra. Sofagriser med usikker økonomi og/eller motivasjon bør kanskje begynne med denne for å finne ut om hjemmetrening er tingen.
Exerfit Chinningbar. Følgte med skruer på denne, men i og med at brukerveiledningen (som ikke følgte med) ikke sier at disse er nødvendig så ble dørribba montert uten. Og den virket, overraskende nok, å holde mine 87 kilo uten risiko for å rive ned dørkarm og hus. Å henge i den virket å være godt for rygg, men den kom også, og først og fremst, til nytte i kombinasjon med bånd og strikk.
Nike Resistance Band Kit. Min favoritt, selv om XXL i beste kremmerånd i sin Majorstua-butikk har valgt å legge ut forrige (og nå utgåtte) versjon av strikkene. Pakken innholder tre strikk av ulik lengde og funksjonsområde. Konklusjonen er at samtlige tømmer kroppen for krefter kjapt - og det er jo det man ønsker.
Totalkonklusjon: Lider ikke av handlemani men synes alle fire er så pass rimelige og effektfulle at jeg anbefaler dem. Har nå ingen unnskyldninger lenger og hva skal man egentlig bruke en fotballpause på når kaffekoppen har fått sitt påfyll.
Alt for tidlig å si noe om kvalitet - hvor lenge greiene faktisk varer - jeg forventer dog årevis. Og om forventningene ikke oppfylles kommer det noen ord om det her.
Labels:
Fitness,
G-Sport,
Hjemmetrening,
Intersport,
Nike,
SATS,
Trening,
XXL
2. januar 2009
Bilspalte: Kva er best - Strynefjellet eller Åndalsnes?
Ein evig diskusjon. Kva er best når du skal frå Søre Sunnmøre og til hovudstaden? Med moderne informasjonsteknologi kan vi endelig slå fast kor bra det eine alternativet er i forhold til det andre - og kanskje endog tredje?
a) No-brainaren: Stryn / Otta
Denne tradisjonsrike ruta er den som bussmonopolisten Nor-Way har valgt å køyre - og som dei brukar 9 timar og 55 minutt på. Inkludert 45 minutts matpause på Kvam. Dette vil altså seie 9 timar og 10 minutts køyretid.
Ruta har visse ulemper vinterstid.
Vis større kart
Fasit:
570 km – om lag 8 timar 58 minutt
Ørsta - Stryn: 85,5 km – om lag 1 time 43 min
Stryn - Lom: 124 km – om lag 1 time 46 min
Lom - Otta: 44,3 km – om lag 39 min
Otta - Hamar: 188 km – om lag 2 timar 55 minutt
Hamar - Oslo: 128 km – om lag 1 time 55 min
b) Moskusruta: Om Åndalsnes
Denne ruta kjennes heilt bakvendt i og med at ein brukar første timen på å køyre det som kjennest i feil retning. Og det at Møre og Romsdal er eit av dei mest ulukkesbelasta fylka i landet gjer vel og at ein helst ynskjer å forlate det raskast mogleg. Så mykje talar mot. Men kva seier den moderne informasjonsteknologi sine harda fakta?
Vis større kart
Fasit:
628 km – om lag 10 timar 15 minutt
Ørsta - Åndalsnes: 158 km – om lag 2 timar 55 minutt
Åndalsnes - Dombås: 106 km – om lag 1 time 37 minutt
Dombås - Otta: 53,5 km – om lag 51 minutt
Otta - Hamar: 188 km – om lag 2 timar 55 minutt
Hamar - Oslo: 128 km – om lag 1 time 55 min
c) Google-anbefalinga: Valdresflya
Denne ruta ser triveleg interessant ut - omfatte to fjellovergangar og spanande natur som den gjer. Men problemet i alle fall vinterstid er at vegen frå Lom til Fagernes då er stengd.
Vis større kart
Fasit:
542 km – om lag 8 timar 33 minutt
Ørsta - Stryn: 85,5 km – om lag 1 time 43 min
Stryn - Lom: 124 km – om lag 1 time 46 min
Lom - Fagernes: 147 km – om lag 2 timar 9 minutt
Fagernes - Oslo: 186 km – om lag 2 timar 55 minutt
Oppsummering. Anbefaling per 2.1.09
Sommar: Strynefjellet / Valdresflya / Fagernes. 8 t 33 minutt. 542 km.
Vinter: Strynefjellet / Otta / Hamar. 8 t 58 minutt. 570 km.
Vinter og dårleg vær: Åndalsnes. 10 t 15 minutt. 628 km.
Forøvrig viser Appendiks 2 at per 1.1.12 så vil reisetida Strynefjellet / Otta / Hamar gå ned til 7 timar og 48 minutt.
Appendiks 1: Men kva med Gjøvik i staden for Hamar?
Ein diskusjon ein kjem opp i anten ein har valgt Strynefjellet / Otta eller Åndalsnes er "Det er raskare om Gjøvik" som då blir kontra med eit "Nei, det er det ikkje" eller eventuelt eit "Tja, er det eigentleg det?"
Fasiten viser:
Otta - Hamar: 188 km – om lag 2 timar 55 minutt
Hamar - Oslo: 128 km – om lag 1 time 55 min
Otta - Gjøvik: 173 km – om lag 2 timar 42 minutt
Gjøvik - Oslo: 138 km – om lag 2 timar 10 minutt
Og om ein tek fram kalkulatoren så blir resultatet dette:
Om Hamar: 316 km - om lag 4 timar og 50 minutt
Om Gjøvik: 311 km - om lag 4 timar og 52 minutt
Appendiks 2: Kva er reisetida om tre år?
Strekninga Hamar - Oslo er under kraftig utbetring med firefelts og det eine med det andre. Ein reknar med å få køyretida ned 25 minutt.
Strekninga Ørsta - Stryn er under kraftig utbetring med prosjektet Kvivsvegen. Ein reknar med å få køyretida ned 45 minutt.
Så: om tre år vil ein kome seg til Oslo 1 time og 10 minutt raskare i dag via det som då blir den beste ruta: om Hamar. Og 7 timar og 48 minutt vil det då i følge moderne informasjonsteknologi ta.
a) No-brainaren: Stryn / Otta
Denne tradisjonsrike ruta er den som bussmonopolisten Nor-Way har valgt å køyre - og som dei brukar 9 timar og 55 minutt på. Inkludert 45 minutts matpause på Kvam. Dette vil altså seie 9 timar og 10 minutts køyretid.
Ruta har visse ulemper vinterstid.
Vis større kart
Fasit:
570 km – om lag 8 timar 58 minutt
Ørsta - Stryn: 85,5 km – om lag 1 time 43 min
Stryn - Lom: 124 km – om lag 1 time 46 min
Lom - Otta: 44,3 km – om lag 39 min
Otta - Hamar: 188 km – om lag 2 timar 55 minutt
Hamar - Oslo: 128 km – om lag 1 time 55 min
b) Moskusruta: Om Åndalsnes
Denne ruta kjennes heilt bakvendt i og med at ein brukar første timen på å køyre det som kjennest i feil retning. Og det at Møre og Romsdal er eit av dei mest ulukkesbelasta fylka i landet gjer vel og at ein helst ynskjer å forlate det raskast mogleg. Så mykje talar mot. Men kva seier den moderne informasjonsteknologi sine harda fakta?
Vis større kart
Fasit:
628 km – om lag 10 timar 15 minutt
Ørsta - Åndalsnes: 158 km – om lag 2 timar 55 minutt
Åndalsnes - Dombås: 106 km – om lag 1 time 37 minutt
Dombås - Otta: 53,5 km – om lag 51 minutt
Otta - Hamar: 188 km – om lag 2 timar 55 minutt
Hamar - Oslo: 128 km – om lag 1 time 55 min
c) Google-anbefalinga: Valdresflya
Denne ruta ser triveleg interessant ut - omfatte to fjellovergangar og spanande natur som den gjer. Men problemet i alle fall vinterstid er at vegen frå Lom til Fagernes då er stengd.
Vis større kart
Fasit:
542 km – om lag 8 timar 33 minutt
Ørsta - Stryn: 85,5 km – om lag 1 time 43 min
Stryn - Lom: 124 km – om lag 1 time 46 min
Lom - Fagernes: 147 km – om lag 2 timar 9 minutt
Fagernes - Oslo: 186 km – om lag 2 timar 55 minutt
Oppsummering. Anbefaling per 2.1.09
Sommar: Strynefjellet / Valdresflya / Fagernes. 8 t 33 minutt. 542 km.
Vinter: Strynefjellet / Otta / Hamar. 8 t 58 minutt. 570 km.
Vinter og dårleg vær: Åndalsnes. 10 t 15 minutt. 628 km.
Forøvrig viser Appendiks 2 at per 1.1.12 så vil reisetida Strynefjellet / Otta / Hamar gå ned til 7 timar og 48 minutt.
Appendiks 1: Men kva med Gjøvik i staden for Hamar?
Ein diskusjon ein kjem opp i anten ein har valgt Strynefjellet / Otta eller Åndalsnes er "Det er raskare om Gjøvik" som då blir kontra med eit "Nei, det er det ikkje" eller eventuelt eit "Tja, er det eigentleg det?"
Fasiten viser:
Otta - Hamar: 188 km – om lag 2 timar 55 minutt
Hamar - Oslo: 128 km – om lag 1 time 55 min
Otta - Gjøvik: 173 km – om lag 2 timar 42 minutt
Gjøvik - Oslo: 138 km – om lag 2 timar 10 minutt
Og om ein tek fram kalkulatoren så blir resultatet dette:
Om Hamar: 316 km - om lag 4 timar og 50 minutt
Om Gjøvik: 311 km - om lag 4 timar og 52 minutt
Appendiks 2: Kva er reisetida om tre år?
Strekninga Hamar - Oslo er under kraftig utbetring med firefelts og det eine med det andre. Ein reknar med å få køyretida ned 25 minutt.
Strekninga Ørsta - Stryn er under kraftig utbetring med prosjektet Kvivsvegen. Ein reknar med å få køyretida ned 45 minutt.
Så: om tre år vil ein kome seg til Oslo 1 time og 10 minutt raskare i dag via det som då blir den beste ruta: om Hamar. Og 7 timar og 48 minutt vil det då i følge moderne informasjonsteknologi ta.
- Max Manus skaut måse i Stryn
Filmen om Max Manus sine opplevelser under krigen (terningkast fire) har gitt lokalpressen rundt om kring i landet en mulighet til å skrive om noe annet enn tombola og konserter med det lokale skolekorpset.
Så for de som ønsker et bredere bilde enn det en film naturlig nok kan gi så følger noen gullkorn. Hvem visste egentlig at Max Manus "i fleire år etter krigen fast gjest i laksevillaen Lysvoll i Stryn"?
...men hvorfor i alle dager NRK Sogn og Fjordane overlater denne cliffhangeren som ikke engang Google klarer å ordne opp i det er uforståelig:
Max Manus i nevekamp med bjørner på Filefjell? Oppfølgerfilmen bør være i boks.
Men Manus var ikke bare på Filefjell og i Stryn. Også på Ytre Enebakk har han satt sine lokalhistoriske spor.
Etter krigen jobbet Max Manus i følge Aura Avis "som reisende i kontorrekvisita". Avisen forteller følgende historie fra en dag i 1953.
Vis større kart
Den beste historien er det dog NRK Nordland som står for: Max Manus bor i Lofoten.
Av artikkelen framkommer det at det er Max Manus den yngre det er snakk om, men pytt pytt:
Filmen ble den klart mest sette i jula og er i ferd med å bli den største norske filmen gjennom historien.
Så for de som ønsker et bredere bilde enn det en film naturlig nok kan gi så følger noen gullkorn. Hvem visste egentlig at Max Manus "i fleire år etter krigen fast gjest i laksevillaen Lysvoll i Stryn"?
I Stryn går det gjetord om at det kunne gå temmeleg livleg for seg når han var der, og den gamle motstadsmannen hadde alltid våpen med seg. Ein gong gjekk ein av naboane forbi med sonen sin i barnevogn. Då small det eit skot, og ein måse landa i vegen fem meter frå mannen og barnevogna. Måsen var ikkje heilt daud, så mannen måtte ta ein stokk og avlive den. Då høyrde han eit gledeshyl frå villaen. Der stod Max Manus på verandane i andre etasje med eit våpen.
...men hvorfor i alle dager NRK Sogn og Fjordane overlater denne cliffhangeren som ikke engang Google klarer å ordne opp i det er uforståelig:
Her i fylket er Max Manus mellom anna kjend for at det var han som avliva bjørnane som rømde frå ein innhegning på Nystova på Filefjellet.
Max Manus i nevekamp med bjørner på Filefjell? Oppfølgerfilmen bør være i boks.
Men Manus var ikke bare på Filefjell og i Stryn. Også på Ytre Enebakk har han satt sine lokalhistoriske spor.
En tidlig morgen var jeg nede og dro opp garnet i Våg. Da kom Max Manus og lurte på om han kunne kjøpe fisk. Fisken skal du få, sa jeg. Da spurte han om faren min brukte tobakk. Like etter hadde Manus vært oppe hos han med tobakk.
Etter krigen jobbet Max Manus i følge Aura Avis "som reisende i kontorrekvisita". Avisen forteller følgende historie fra en dag i 1953.
Max Manus jobbet som reisende i kontorrekvisita, mens Bruseth arbeidet ved Sunndal trygdekasse, som det het den gangen. Det var i forbindelse med at Max Manus kom dit som selger at hun hilste på han. Det var bare tre ansatte ved Sunndal trygdekasse da, Aud Bruseth, Ole Thorvaldsen og Torvald Grødal, som var trygdesjef. Trygdekassa hadde lokaler i gammelbanken, der ambulansene har tilhold i dag.
Vis større kart
Den beste historien er det dog NRK Nordland som står for: Max Manus bor i Lofoten.
Av artikkelen framkommer det at det er Max Manus den yngre det er snakk om, men pytt pytt:
Max Manus den yngre er født i 1947 og har bodd de siste 30 årene i Lofoten. I dag bor han i Stamsund, jobber som lærer i videregående skole, og har også gitt ut flere bøker.
Jeg trivdes rett og slett så godt at jeg rett og slett bare har blitt boende, sier Manus på klingende østlandsmål. - Nei, jeg har ikke et eneste snev av nordlandsdialekt. Av og til sier jeg "hut dæ vækk!", det er det eneste, ler Manus.
Filmen ble den klart mest sette i jula og er i ferd med å bli den største norske filmen gjennom historien.
Abonner på:
Innlegg (Atom)