30. desember 2008
Unødvendig dill
Jeg har plassert min blogg i Oslo på bloggportalen Bloggurat. Og denne posten må postes for at det skal kunne fanges opp automatisk og forhåpentligvis en dag føre til at bloggen dukker opp her.
27. desember 2008
- You Can't Fake Enthusiasm
I romjula kan man slumpe til å snakke med folk man ikke har snakket med på en stund. Perifere slektninger som har en helt annen bakgrunn - i arbeidsliv og privat.
Men noe er felles. Min 35 år eldre samtalepartner, bonde gjennom et langt liv, hadde vært under gradvis nedtrapping de siste 2-3 år men vært med på å bygge opp en samdriftsfjøs. 4 selvstendige bønder som hadde lagt ned hver sine småbruk for å i stedet gå sammen om å investere i og bygge opp en moderne samdrift. 4 karer med hver sine arbeidsmåter og særegenheter var tvunget til å samarbeide.
Erfaringen til min samtalepartner - nå ved prosjektes slutt (fjøsen ble tatt i bruk sist sommer) var at det meste gikk om man hadde entusiasme. Man kunne godta det meste av mangel på kompetanse, sosiale antenner og hvem vet hva: så man entusiasme i sin kollega så visste man i alle fall at det var noe å bygge på.
Min bakgrunn er helt annerledes - har vært i IT-bransjen i vel 10 år - og her har samarbeid i prosjekter av ymse slag vært hverdagen hele tiden. Forskjellige mennesker med ulike særegenheter, svakeheter, styrker og spesialiteter.
Og ser man entusiasme på første prosjektdag da vet man at man allerede er svært mye nærmere målet.
Problemet med nettet er at man bare skummer over ting. Men forfatterne av denne online-boken virker å ha samme oppfatning. Kapittel 8: "You Can't Fake Enthusiasm".
Og hadde jeg vist dette sitatet til min 35 år eldre slektning i bondestanden tipper jeg han hadde nikket og vært enig.
Rart med det.
Men noe er felles. Min 35 år eldre samtalepartner, bonde gjennom et langt liv, hadde vært under gradvis nedtrapping de siste 2-3 år men vært med på å bygge opp en samdriftsfjøs. 4 selvstendige bønder som hadde lagt ned hver sine småbruk for å i stedet gå sammen om å investere i og bygge opp en moderne samdrift. 4 karer med hver sine arbeidsmåter og særegenheter var tvunget til å samarbeide.
Erfaringen til min samtalepartner - nå ved prosjektes slutt (fjøsen ble tatt i bruk sist sommer) var at det meste gikk om man hadde entusiasme. Man kunne godta det meste av mangel på kompetanse, sosiale antenner og hvem vet hva: så man entusiasme i sin kollega så visste man i alle fall at det var noe å bygge på.
Min bakgrunn er helt annerledes - har vært i IT-bransjen i vel 10 år - og her har samarbeid i prosjekter av ymse slag vært hverdagen hele tiden. Forskjellige mennesker med ulike særegenheter, svakeheter, styrker og spesialiteter.
Og ser man entusiasme på første prosjektdag da vet man at man allerede er svært mye nærmere målet.
Problemet med nettet er at man bare skummer over ting. Men forfatterne av denne online-boken virker å ha samme oppfatning. Kapittel 8: "You Can't Fake Enthusiasm".
Enthusiasm. It's one attribute you just can't fake. When it comes time to hire, don't think you need a guru or a tech-celebrity. Often, they're just primadonnas anyway. A happy yet average employee is better than a disgruntled expert.
Og hadde jeg vist dette sitatet til min 35 år eldre slektning i bondestanden tipper jeg han hadde nikket og vært enig.
Rart med det.
26. desember 2008
Mor installerer Bomb Jack på DS'en
Når poden får Nintendo DS til jul fra far, og et par noen-hundrekronersspill fra onkler da blir man interessert i hva denne lille dingsen kan være i stand til.
Kan julen fra 22 år tilbake gjenoppleves?
Og om nå de to spillene ødelegges av minstemann tredje juledag, må man da kjøpe nye?
Hva jussen sier vet jeg ikke, men moralen sier nei.
Flere muligheter viser seg å finnes. For eksempel. Man kan legge spill og programvare fra PC'en og over på et vanlig MicroSD-kort (f.eks et 2GBs til 80 kroner). For å overføre til kortet trenger man enten at PC'en har en MicroSD-inngang, eller man kan handle inn en USB-overgang. Og for å få innholdet i MicroSD-kortet inn i DS'en så trenger man også en dings samt programvare. Det enkleste er for de fleste kanskje å kjøpe de to dingsene og programvaren i en og samme pakke.
Mange pakker og leverandører finnes. For eksempel DSTT eller denne til knappe 400 kroner fra produsenten R4. Oppskrift:
Med MicroSD-kortet til 80 kroner og pakken til 400 kroner har man alt man trenger for å kunne laste ned en kopi av spillet poden kommer til å ødelegge tredje juledag, samt - for far - få en fullverdig Amstrad CPC-maskin gående med tastatur på nedre skjerm og skjermen på øvre.
Bomb Jack'et far fikk på julaften 1986 og brukte romjula på å komme seg gjennom kan altså få nytt liv på eldstesønnens nye Nintendo DS.
Og alt ved hjelp av mor.
Og en Amstrad CPC DS-emulator. For eksempel AmeDS (i ny, forbedret versjon) eller CrocoDS.
Unødvendig å si: DS'en kan emulere vesentlig flere maskiner enn Amstrads CPC-serie.
Og den lille maskinen kan utføre en rekke andre operasjoner også.
Har dog ikke forsøkt meg på noen av dem, og kan følgelig ikke anbefale noen heller.
Detaljer følger forhåpentligvis.
Kan julen fra 22 år tilbake gjenoppleves?
Og om nå de to spillene ødelegges av minstemann tredje juledag, må man da kjøpe nye?
Hva jussen sier vet jeg ikke, men moralen sier nei.
Flere muligheter viser seg å finnes. For eksempel. Man kan legge spill og programvare fra PC'en og over på et vanlig MicroSD-kort (f.eks et 2GBs til 80 kroner). For å overføre til kortet trenger man enten at PC'en har en MicroSD-inngang, eller man kan handle inn en USB-overgang. Og for å få innholdet i MicroSD-kortet inn i DS'en så trenger man også en dings samt programvare. Det enkleste er for de fleste kanskje å kjøpe de to dingsene og programvaren i en og samme pakke.
Mange pakker og leverandører finnes. For eksempel DSTT eller denne til knappe 400 kroner fra produsenten R4. Oppskrift:
Med MicroSD-kortet til 80 kroner og pakken til 400 kroner har man alt man trenger for å kunne laste ned en kopi av spillet poden kommer til å ødelegge tredje juledag, samt - for far - få en fullverdig Amstrad CPC-maskin gående med tastatur på nedre skjerm og skjermen på øvre.
Bomb Jack'et far fikk på julaften 1986 og brukte romjula på å komme seg gjennom kan altså få nytt liv på eldstesønnens nye Nintendo DS.
Og alt ved hjelp av mor.
Og en Amstrad CPC DS-emulator. For eksempel AmeDS (i ny, forbedret versjon) eller CrocoDS.
Unødvendig å si: DS'en kan emulere vesentlig flere maskiner enn Amstrads CPC-serie.
Og den lille maskinen kan utføre en rekke andre operasjoner også.
Har dog ikke forsøkt meg på noen av dem, og kan følgelig ikke anbefale noen heller.
Detaljer følger forhåpentligvis.
23. desember 2008
Mor kopierer DVD'er
Har utrolig nok aldri hatt behov for å brenne en DVD. Det har ikke stått på manglende maskin- og programvare. De siste PC'ene jeg har kjøpt har vært med både brenner og spiller og et-eller-annet-program ferdiginstallert som dog har vist seg å enten ikke holde mål, ikke være fullversjon eller ha manglende funksjonalitet ("kjøp oppgradering av programmet for å få lov til å brenne").
Så sitter jeg her med et plutselig behov for å brenne en plate eller to, og 25 DVD'er handlet inn for den nette sum av 149 Elkjøp-kroner.
Hva nå.
1) Trenger å komprimere DVD'en jeg ønsker å kopiere
2) Trenger å kopiere filene ut på en tom DVD.
Til første punkt prøver jeg meg med gratisprogrammet DVD Shrink, anbefalt av digi.no og tu.no tidligere i år.
Til andre punkt - brenningen - prøver jeg meg med gratisprogrammet CdBurnerXP, også det anbefalt av Teknisk Ukeblad tidligere i år.
DVDShrink ble lastet ned i versjon 3.2.0.15.
CDBurnerXP ble lastet ned i versjon 4.2.3.1110.
...forsøk avbrutt da det viste seg at min Acer Aspire 1452LCi ikke hadde den DVD-brenneren den på et klistremerke påstod at den hadde.
CD'er ja - DVD'er nei.
Jaja.
Så sitter jeg her med et plutselig behov for å brenne en plate eller to, og 25 DVD'er handlet inn for den nette sum av 149 Elkjøp-kroner.
Hva nå.
1) Trenger å komprimere DVD'en jeg ønsker å kopiere
2) Trenger å kopiere filene ut på en tom DVD.
Til første punkt prøver jeg meg med gratisprogrammet DVD Shrink, anbefalt av digi.no og tu.no tidligere i år.
Til andre punkt - brenningen - prøver jeg meg med gratisprogrammet CdBurnerXP, også det anbefalt av Teknisk Ukeblad tidligere i år.
DVDShrink ble lastet ned i versjon 3.2.0.15.
CDBurnerXP ble lastet ned i versjon 4.2.3.1110.
...forsøk avbrutt da det viste seg at min Acer Aspire 1452LCi ikke hadde den DVD-brenneren den på et klistremerke påstod at den hadde.
CD'er ja - DVD'er nei.
Jaja.
28. november 2008
Mor bytter PS3-harddisk - en historie
Playstation3 er det produktet jeg har kjøpt inn de siste 20 år som jeg har vært mest fornøyd med. Trodde jeg kjøpte en spillkonsoll og lite mer, men sitter her nå etter snart et års bruk og knapt nok har brukt den til spill.
I stedet har den gjort jobben som
...og legg til stillegående og lett og brukervennlig grensesnitt så er det en innertier.
En ting har dog plaget meg. Standarddisken på 40 GB er for liten. Så irriterte jeg meg over det i noen måneder før jeg tilfeldigvis fant ut at den kunne byttes med en som var større. Opp til åtte ganger større. Og da snakker vi om noe som overskrider mine behov omtrent for evig og alltid.
Men en 320GB harddisk må da være dyr? Nei, for 661 kroner får man en slik av god kvalitet.
Så da ble den handlet inn mandag, og i går torsdag kom den tilkjørt for en hundrelapp ekstra.
Så var det dette med installasjon. Manualen skal visstnok beskrive dette, men den har jeg rotet bort så da ble det en tur på internett. Følgende oppskrift virket jo enkelt.
Det eneste kjedelige var at USB-disken jeg utførte backup av innholdet på 40GB-disken til måtte reformateres til FAT32 som er det eneste PS3'en forstår seg på. Dette gikk dog smertefritt på noen få minutter. Med litt nødvendig hjelp naturligvis, har jo ikke gjort det (heller) før. Backupen tok sin tid - 45 minutter.
Ok. Data backet opp. Da var det bytte av harddisk som var neste steg. En kar som knapt nok vet fram og bak på et skrujern trengte hjelp utover det å kikke på noen bilder. Derfor:
Knappe to minutter med video og alt var forklart. Byttet tok omtrent dobbelt så lang tid fordi de fem ørsmå skruene hadde det med å ramle ned på gulvet.
Ny harddisk installert. Slo på PS3'en og fikk beskjed om at harddisken måtte formateres. Ok. Tok 30 sekund og konsollen bootet seg selv opp igjen.
Alt så ut til å fungere som på første bruksdag og da gjenstod bare siste punkt: flytte mine bilder, filmer, spillsaves og musikk fra backupen og over til PS3'en igjen.
Restoreoperasjonen ble satt i gang med noen få klikk, og nok en gang tok det ca 40-50 minutt å overføre mellom USB-disk og PS3.
Konklusjon: fryktelig enkelt. Ja, mødre av alle kjønn: bytt harddisk på PS3'en. Det koster bare 700 kroner, 30 minutts jobb og halvannen times venting.
I stedet har den gjort jobben som
- Internett på TV fra sofakroken-maskin
- Musikkavspilling (med akkompagnement av moder jord i HD)-dings
- Visning av bilder på TV fra sofakroken-oppfinnelse
- Nedlasting av demoer, filmsnutter og tullball fra (gratis) onlinetjeneste-klump
- Avspilling av filmer enten direkte fra PS3'ens harddisk eller trådløs overføring fra annen maskin-hardware
...og legg til stillegående og lett og brukervennlig grensesnitt så er det en innertier.
En ting har dog plaget meg. Standarddisken på 40 GB er for liten. Så irriterte jeg meg over det i noen måneder før jeg tilfeldigvis fant ut at den kunne byttes med en som var større. Opp til åtte ganger større. Og da snakker vi om noe som overskrider mine behov omtrent for evig og alltid.
Men en 320GB harddisk må da være dyr? Nei, for 661 kroner får man en slik av god kvalitet.
Så da ble den handlet inn mandag, og i går torsdag kom den tilkjørt for en hundrelapp ekstra.
Så var det dette med installasjon. Manualen skal visstnok beskrive dette, men den har jeg rotet bort så da ble det en tur på internett. Følgende oppskrift virket jo enkelt.
Det eneste kjedelige var at USB-disken jeg utførte backup av innholdet på 40GB-disken til måtte reformateres til FAT32 som er det eneste PS3'en forstår seg på. Dette gikk dog smertefritt på noen få minutter. Med litt nødvendig hjelp naturligvis, har jo ikke gjort det (heller) før. Backupen tok sin tid - 45 minutter.
Ok. Data backet opp. Da var det bytte av harddisk som var neste steg. En kar som knapt nok vet fram og bak på et skrujern trengte hjelp utover det å kikke på noen bilder. Derfor:
Knappe to minutter med video og alt var forklart. Byttet tok omtrent dobbelt så lang tid fordi de fem ørsmå skruene hadde det med å ramle ned på gulvet.
Ny harddisk installert. Slo på PS3'en og fikk beskjed om at harddisken måtte formateres. Ok. Tok 30 sekund og konsollen bootet seg selv opp igjen.
Alt så ut til å fungere som på første bruksdag og da gjenstod bare siste punkt: flytte mine bilder, filmer, spillsaves og musikk fra backupen og over til PS3'en igjen.
Restoreoperasjonen ble satt i gang med noen få klikk, og nok en gang tok det ca 40-50 minutt å overføre mellom USB-disk og PS3.
Konklusjon: fryktelig enkelt. Ja, mødre av alle kjønn: bytt harddisk på PS3'en. Det koster bare 700 kroner, 30 minutts jobb og halvannen times venting.
2. november 2008
NRKbeta - der gode ting skjer?
Kom tilfeldigvis ramlende inn på NRKbeta her en dag og "I've seen the future and it works". En teknologisk sandkasse der man tester ut og presenterer ideer og metoder for de som måtte være interesserte.
Et eksempel er en videoavspiller på nett som faktisk fungerer. Man kan til og med hoppe fram og tilbake uten hakk:
Tidligere har jeg skreket innvending når jeg har kommet over videoløsninger og tenkt i mitt stille sinn: kunne dere ikke bare ha lagt det på youtube da, så hadde vi stakkars brukere i alle fall fått noe som faktisk fungerte sånn nogenlunde.
Det ovenfor er jo en generasjon bedre.
Dog tenker jeg ikke først og fremst på det som vises fram, men kulturen hos folka bak: åpenheten og forskningsiveren. Her er man åpne på hva man holder på med og oppfordrer til innspill. Offentlige eide og styrte bedrifter har, ofte med rette, blitt kritisert for å være det helt motsatte: innelukkede systemer med tilsynelatende en interesse: egeninteressen. Der man jo egentlig burde ha det helt motsatte syn: man er der for borgeren.
For det er jo borgeren som betaler.
Vinmonpolet ble - i konkurranse med 11.000 andre - kåret til Årets Servicebedrift for et par år siden. Og i 2007 så vi en glimrende tjeneste som yr.no dukke opp med åpenhet og frihetsstempel på seg. NRK følger tydeligvis opp.
Det triste, og muligens også farlige, er at det virker å skje bottom-up og ikke som ledd i en strategi eller politisk overbevisning. Sjeler og politikere med det mer tradisjonelle pengerstempelet i panna kan raskt sikre at slike initiativ legges døde. Gjennom å strupe all finansiering.
Det må ikke skje.
Et eksempel er en videoavspiller på nett som faktisk fungerer. Man kan til og med hoppe fram og tilbake uten hakk:
Se videoen på NRKbeta video – Direktelink til denne videoen
Tidligere har jeg skreket innvending når jeg har kommet over videoløsninger og tenkt i mitt stille sinn: kunne dere ikke bare ha lagt det på youtube da, så hadde vi stakkars brukere i alle fall fått noe som faktisk fungerte sånn nogenlunde.
Det ovenfor er jo en generasjon bedre.
Dog tenker jeg ikke først og fremst på det som vises fram, men kulturen hos folka bak: åpenheten og forskningsiveren. Her er man åpne på hva man holder på med og oppfordrer til innspill. Offentlige eide og styrte bedrifter har, ofte med rette, blitt kritisert for å være det helt motsatte: innelukkede systemer med tilsynelatende en interesse: egeninteressen. Der man jo egentlig burde ha det helt motsatte syn: man er der for borgeren.
For det er jo borgeren som betaler.
Vinmonpolet ble - i konkurranse med 11.000 andre - kåret til Årets Servicebedrift for et par år siden. Og i 2007 så vi en glimrende tjeneste som yr.no dukke opp med åpenhet og frihetsstempel på seg. NRK følger tydeligvis opp.
Det triste, og muligens også farlige, er at det virker å skje bottom-up og ikke som ledd i en strategi eller politisk overbevisning. Sjeler og politikere med det mer tradisjonelle pengerstempelet i panna kan raskt sikre at slike initiativ legges døde. Gjennom å strupe all finansiering.
Det må ikke skje.
10. oktober 2008
Linux - what is it good for...? En oppdatering
Linux - Ubuntu - er avinstallert og erstattet med XP. Det kunne rett og slett ikke måle seg. Kort sagt.
10 timer på å - uten hell - få operativsystemet til å snakke med det trådløse nettverket - var dråpen.
Score for "selv mor kan"-faktor er gått ned fra 4 til 1.
Dette til orientering.
10 timer på å - uten hell - få operativsystemet til å snakke med det trådløse nettverket - var dråpen.
Score for "selv mor kan"-faktor er gått ned fra 4 til 1.
Dette til orientering.
19. september 2008
JavaZone 2008 - mens jeg fortsatt husker
JavaZone 2008 er da over. 2.300 utviklere(++) under ett og samme Spektrumtak i to dager. Med en timepris på 1.000 vil en økonom ønske at det i denne periode ble skapt verdier for 36,8 millioner kroner for å kunne gå i null. Det som sitter igjen i mitt hode er
Og disse to til sammen gir vel egentlig årsaken til hvorfor dette er morsom bransje: man er aldri utlært - selv på det antatt mest banale - og det dukker alltid opp noe som tvinger en til å tenke gjennom greiene en gang til.
- Endelig er det mulig å publisere fra en server og til en nettleser på en (påstått) standard måte.
- Det er mulig å lage tre morsomme kvarter om det å lage en god metode.
Og disse to til sammen gir vel egentlig årsaken til hvorfor dette er morsom bransje: man er aldri utlært - selv på det antatt mest banale - og det dukker alltid opp noe som tvinger en til å tenke gjennom greiene en gang til.
19. august 2008
Antivirus-viruset slår tilbake
Det er lite jeg har irritert meg mer over de siste årene enn forferdelige antivirusprogrammer. På jobb har en produsent (Norton eller Norman, blander alltid sammen) gjort sitt ytterste for å ødelegge arbeidsdagen, mens på hjemmebane har jeg inntil nylig vært fornøyd med gratisvarianten av AVG - AVG Anti-Virus Free Edition.
Så for tre-fire måneder siden ble AVG 8.0 lansert - og godtroende som jeg er så så jeg for meg at produktet skulle bli enda bedre, ett år hadde gått siden forrige versjon (7.5) og nå var det å vente bugfikser, hastighetsforbedringer og i det hele tatt en bedre verden.
Men neida.
Alt går svært mye tregere, og en del funksjoner som jeg ikke ser på som spesielt nødvendige er ikke mulig å skru av. Det er kanskje akseptabelt at ting man ser på som nyttige tar sin tid, men når CPU'en går opp i 100% på ting som man aldeles ikke har lyst til å ha gjennomført da stiger aggresjonsnivået opp til høyder som nok ikke er sunne.
Så takk til deg, AVG, her må det andre boller til.
Avira AntiVir Personal ble da derfor nettopp lastet ned i en 8.1.0 versjon og installert, og så får vi se om dette gjør susen. Ble valgt etter å ha brukt noen minutter på googling.
Så for tre-fire måneder siden ble AVG 8.0 lansert - og godtroende som jeg er så så jeg for meg at produktet skulle bli enda bedre, ett år hadde gått siden forrige versjon (7.5) og nå var det å vente bugfikser, hastighetsforbedringer og i det hele tatt en bedre verden.
Men neida.
Alt går svært mye tregere, og en del funksjoner som jeg ikke ser på som spesielt nødvendige er ikke mulig å skru av. Det er kanskje akseptabelt at ting man ser på som nyttige tar sin tid, men når CPU'en går opp i 100% på ting som man aldeles ikke har lyst til å ha gjennomført da stiger aggresjonsnivået opp til høyder som nok ikke er sunne.
Så takk til deg, AVG, her må det andre boller til.
Avira AntiVir Personal ble da derfor nettopp lastet ned i en 8.1.0 versjon og installert, og så får vi se om dette gjør susen. Ble valgt etter å ha brukt noen minutter på googling.
8. august 2008
Om abort
Morgenbladet har hatt gående en debatt om abort i sommer som jeg, når sant skal sies, ikke har følgt med på.
I dagens avis er det et par-tre sider med leserinnlegg der man får et par ekstra vinklinger - jeg har aldri brent særlig for mitt syn i saken (har ikke noe i mot abort) men ett av innleggene fikk meg til å le høyt.
Og det er ikke ofte - og i alle fall ikke når temaet er så i utgangspunktet lite lattervekkende.
Innlegget er forfattet av Ida, som tok abort da hun var 17 år og skriver om hvordan hun og venninnene taklet det den gang, og presiserer at hun aldri har følt verken anger eller dårlig samvittighet.
John Cleese sa i en podcast nylig at han hadde jobbet så lenge med humor at han omtrent aldri lo. Han mente at det fantes 80.000 vitser i verden og at han hadde hørt 79.950 av dem.
Jeg tror at Jesus Kristus sin plan om ny gjenoppstandelse hindres av en 17-årings bevisste abortvalg er en av disse 50 gjenstående vitsene Cleese har til gode å høre.
Ida føyer til.
Jepp. Dette er ingen enkel sak. Vi er forskjellige - hver kvinne, sitt valg.
Den vanskelige toleransen.
I dagens avis er det et par-tre sider med leserinnlegg der man får et par ekstra vinklinger - jeg har aldri brent særlig for mitt syn i saken (har ikke noe i mot abort) men ett av innleggene fikk meg til å le høyt.
Og det er ikke ofte - og i alle fall ikke når temaet er så i utgangspunktet lite lattervekkende.
Innlegget er forfattet av Ida, som tok abort da hun var 17 år og skriver om hvordan hun og venninnene taklet det den gang, og presiserer at hun aldri har følt verken anger eller dårlig samvittighet.
Det var blant annet denne drøye og kompromissløse "metoden" som fikk meg igjennom det hele den gangen: Vi lot ikke korrekte holdninger være ledende i forhold til hvilke grep vi tok. Vi var tykkhudete og utstyrt med en krigersk holdning mot det vi ble fortalt var feil, og på grunn av alt dette har vi feilet sammen og alene mange ganger. Ved å dele og harselere om det som var forstyrrende og vanskelig satte vi hverandre fri på et vis.
Det var et ønske om å bryte ned de hindringene som sto i veien for ærlighet, den frie tanken. Vi døpte fosteret, det ufødte barnet, Jesus, og vi lo over at han var dum nok til å velge en altfor egoistisk og uforberedt tenåring som lånekropp for hans gjenoppstandelse.
John Cleese sa i en podcast nylig at han hadde jobbet så lenge med humor at han omtrent aldri lo. Han mente at det fantes 80.000 vitser i verden og at han hadde hørt 79.950 av dem.
Jeg tror at Jesus Kristus sin plan om ny gjenoppstandelse hindres av en 17-årings bevisste abortvalg er en av disse 50 gjenstående vitsene Cleese har til gode å høre.
Ida føyer til.
Jeg forstår at dette oppfattes som provoserende og vanskelig for mange. Det beklager jeg, men det var slik vi tenkte.
Jepp. Dette er ingen enkel sak. Vi er forskjellige - hver kvinne, sitt valg.
Den vanskelige toleransen.
16. juli 2008
12. juli 2008
Linux - what is it good for...?
Det hadde seg slik at jeg her en dag overtok en eldgammel bærbar av type IBM ThinkPad T30 med XP Pro installert. Tilbake i 2002 betalte de hippeste av de hippe godt over 40.000 for denne klumpen som nå stod der harkende på skrivebordet med sine 2 X 256 Mb Ram, innebygd nettverkskort (trodde jeg), 40 Gb harddisk og en eller annen prosessor som sikkert gjorde sitt ytterste for å få operativsystem og programvare til å snurre sånn noenlunde rundt.
Men snurre rundt gjorde det jo ikke.
Reinstallasjon måtte til for å forsøksvis gi maskinen nytt liv.
Men uten motivasjon til å finne fram CD'er og med en viss uvilje mot å gjøre noe som sannsynligvis var ulovlig så kom spørsmålet: hvorfor ikke prøve dette "Linux" som har vært så populært blant noen promiller av verdens it-befolkning i årevis allerede. Gratis er det jo også. Slike trivelige initiativ må jo støttes.
Så er første spørsmål: hvilken Linuxversjon? Det finnes flere versjoner av Linux enn det finnes strøm- og bredbåndsleverandører så dette kunne man bruke veldig lang tid på eller veldig kort. Og som med strøm- og bredbånd så ender man opp med noe bortimot tilfeldig, så jeg gikk etter fire minutts betenkningstid for Ubuntu som nettopp hadde kommet i en bugfikset versjon 8.0.4.1:
I følge reklamen skulle denne altså komme installert med det eneste man egentlig trenger på en pc: nettleser (Firefox 3), epostprogram, kontorpakke (Open Office), systemverktøy, grafikkprogram (Gimp), cd/dvd-brenneprogram, musikkavspiller og filmframviser. Når sant skal sies så var mitt behov bare de to førstnevnte - nettleser og epost. For DET må vel denne 40.000 2002-kronershaugen være i stand til å få til å gå rundt.
Ubuntu ble enkelt og greit lastet ned og brent på en CD. Brukervennlig nok kan man putte inn disken i maskinen og starte den opp med det nye operativsystemet uten å installere noe som helst - for å teste ut hvor godt eller dårlig operativsystemet takler maskinvaren. T30'en så ut til å klare brasene så pass bra at installasjon ble satt i gang - med "slett alt som finnes på maskinen fra før, vær så snill"-opsjonen valgt.
Installasjonen gikk bortimot smertefritt - og det med nynorsk som foretrukket språk. Eneste problem var at man av en eller annen grunn måtte ha internettilgang for å få gjennomført den. Uten kontakt med nettet stoppet det hele opp ved 70%. Nytt forsøk med nettverkskabel plugget i gikk helt uten problemer. Etter installasjon startet T30'en opp med dette Ubuntu klart til bruk.
Førsteinntrykk: Afrikavinklingen inngav naturligvis sympati - bongotrommer ved innlogging gav umiddelbare plusspoeng som operativsystemet skulle trenge den første timen i bruk. For førsteinntrykket er: billig og klumpete. Vesentlig kjappere enn XP-installasjonen som var inne fra før (noe som jo var det viktigste), men man sitter igjen med et inntrykk av at ting ikke henger like sammen som i produktene man betaler penger for (XP / Vista / Mac). Og da vil vel noen si: "men er jo det så rart?". Ja - det er veldig rart. Når IT-verdenens visstnok klokeste hoder ("nerdene") har utviklet og skrytt og banket seg på brystet av dette produktet Linux i 10-15 år allerede da forventer man faktisk antydning til glasur på kaka.
Første virkelige prøve for operativsystemet kom da jeg etterhvert fant ut at min T30 av en eller annen grunn ikke hadde mulighet til å oppdage trådløse nettverk. Og halve poenget med å ha en bærbar er jo å kunne sitte der helt uten ledninger. Hadde tidligere på dagen vært innom Expert for å handle en overpriset trådløs ruter, (Netgear WPN824), og nå måtte jeg jommen meg tilbake og handle inn et overpriset trådløst USB-nettverkskort også (Netgear WPN111). Expert tok hhv 599,- og 399,- for disse to produktene som på nettet er å finne til 340,- og 225,-. Men er man utålmodig så er man utålmodig. Slike forbrukere inngår ikke i markedsfundamentalistenes modeller.
Etter innkjøp kom da det store spørsmålet: liker Ubuntuen disse to produktene? Svaret er at juryen ikke er kommet tilbake i rettsalen enda. Nettverkskortet ble aldeles ikke funnet "ut av boksen", men med litt googling fra PC nummer to var det god hjelp å finne. Utrolig nok er det andre som har forsøkt seg på Ubuntuinstallasjoner på eldgamle T30-klumper der ute, og endatil har noen forsøkt seg fram med samme trådløse nettverkskort også. Og ikke bare det: man har tatt seg tid til å forklare andre hvordan man går fram for å få det til også.
Så da er det på tide å kaste terning:
Ytelse: 5.
Går ikke superraskt, men vesentlig bedre enn XP-installasjonen.
Brukervennlighet: 4
Det er grafisk, og ting ser ok ut og er forståelig. Men ikke akkurat Apple. Og min gamle norsklærer ville snudd seg i grava over oversettelsene til nynorsk som er gjort (automatisk?) - der de i det hele tatt er gjort, da. Men plusspoeng for at operativsystemet i det hele tatt erkjennner at nynorsken eksisterer - og gjør sitt beste for å oppfylle mitt uttalte ønske om hovudmål tilgjengelig på PC'en.
Hjelp og støtte: 6
Imponerende vilje blant Linuxfolk til å hjelpe hverandre.
"Selv mor kan"-faktor: 4
Da forutsatt at hun/han skal bruke maskinen og ikke installere og konfigurere alt mulig.
Vil jeg nå komme til å installere Linux på min maskin nummer to også? Nei. Gjenstår en HEL del utprøving før denslags kan konkluderes med. Jeg må ha min Google Earth, min iTunes, min Google Sidebar og min MS Access fungerende like bra som på XP'en som ligger inne i dag.
Men disse ordene er beviset på at Linux og Ubuntu har blåst liv i en praktisk talt død PC - og det settes stor pris på, kunnskapsdelende Linuxnerder der ute.
22. juni 2008
Forbrukerhjørnet
Da den kombinerte DVD/VHS'en trakk sitt siste pust samtidig med at 29" Grundig'en gikk inn i sitt tiende år og BlueRay vant over det andre HD-formatet jeg nå har glemt navnet på OG irritasjonen over at surroundanlegg(/radio/dvd-spilleren)et innkjøpt i 2003 ikke hadde virket gjennom mer enn to høyttalere de siste to åra var skrifta på veggen:
Det måtte, bokstavlig talt, handles.
Og det er ikke måte på hvor mange gode råd som finnes over alt man trenger. Blader, nettsteder, brosjyrer - og alle instruerer deg stort sett om å kjøpe noe større og dyrere enn det lommeboka er komfortabel med.
Jeg har blitt lurt før. Grundigen som nå er havnet på søppelhaugen ble handlet inn i 1998 var ekstra dyr fordi den var "100 hz", surroundanlegget innkjøpt for 5-6 år siden var ekstra dyrt fordi det hadde merket Sony, PC'en innkjøpt i 1994 ble 2.000 kroner dyrere fordi den hadde et "fremtidsrettet prosessortilegg" - MMX. Som ikke gjorde det spøtt fra eller til.
Denne gangen valgte jeg annerledes
Valgene:
a) Kjøpe på nettet
Det er komisk mye billigere enn i butikk. Tusenvis å spare, alltid. Hva som er billigst varierer fra dag til dag. Hadde svært god nytte av hardware.no sin prisguide.
b) IKKE Full-HD TV.
Så ingen forskjell på bildekvaliteten på butikkutstilling. Derfor ble det en Sony Bravia KDL-37P3000 til 9.000 (inkludert en Playstation3) i stedet for en Sony Bravia KDL-40W3000 til det to-tredobbelte. Et vanskelig valg, alle argumenter tilsier at man bør kjøpe litt ekstra "når man først bryr seg", men magefølelsen og litt til fortalte meg at dette var feil.
c) Playstation3 som DVD-spiller
Det får da være måte på. Klarer den Blue-Raydisker så må den da klare DVD'er. Men litt skeptisk - bråker ikke denne PS3'en da? Er han ikke treg i oppstarten, lager den ikke mye varme og bruker mye strøm?
d) Et surroundanlegg med radio
Mitt kun-to-fungerende-høyttalersanlegg fra 2003 hadde også radio, men hadde i tillegg en DVD-spiller. Sistnevnte var ikke nødvendig denne gang. Ikke store krav til at det nødvendigvis skal være så høyt, men det må jo rumle litt når Rambo plaffer ned burmesere og sovjetrussere. Trengte derfor noe billig og greit, og valget falt på en Sony-modell som var erstattet med en annen modell, men som så brukbar ut allikevel: Sony HT-SS1100. Pris: ca. 2.500 kr.
Hvorfor alt Sony? Det ballet på seg når PS3'en nå engang er produsert av Sony. Hadde en teori om at man hadde klart å sy sammen de tre produktene TV/PS3/surroundanlegg slik at jeg klarte meg med én fjernkontroll. Jeg sitter dog fortsatt med tre.
Konklusjonene, etter noen måneders bruk:
a) TV'en - noe tess?
TV'en fungerer flott. Bedre enn den jeg hadde, skarp og fin både på DVD, Blu-ray, normal tv-bruk og spill. Litt etterslep på fotballkamper må være det eneste lille minuset. En bagatell som jeg ikke aner om er noe som er bedre på dyrere modeller. Overse alt brosjyreprat - du blir bare forvirra.
b) PS3'en til DVD - noe tess?
Fungerer flott. Noe tregere i oppstarten enn en vanlig DVD-spiller, men 3-4 sekunder klarer man å leve med. Stillegående - merker ikke at den kjører under filmavspilling. Avgir mye varme når den står i bruk, enkel å sette i stand-by. Bør nok slås av før man kryper til sengs.
c) Blu-ray - noe tess?
Blu-ray-filmer ser veldig flotte ut, men man trenger det ikke på min skjermstørrelse i alle fall. Alvorlig talt: DVD'er ser flotte ut de også. Og det gjør også filmer på vanlig digital-TV. Her må man virkelig være filminteressert for å investere i dette. Personlig klarer jeg ikke å se en film mer enn maksimalt en gang.
d) Playstation3 - noe tess?
Absolutt. Legg inn musikk og fotografier, filmsnutter og spill. Bruk nettleseren til å "surfe" fra sofaen - Tekst-TV go home. Virkelig en nyttig dings. Svært brukervennlig og stilig. Det som fungerer dårligst er nettleseren, man finner ut at en del mer "avanserte" sider rett og slett ikke fungerer så man gleder seg over enhver side som ikke har kostet på seg mye teknodill og dall.
Spill? Generelt: imponerende grafikk og lyd. Men jeg begynner tydeligvis å bli for gammal til slikt. Men kjekt for unga. FIFA2008 - kjedelig og tregt, imponerende grafikk. Gran Turismo - fantastisk grafikk, god over-nettet-del, GTA - ypperlig grafisk, men av en eller annen grunn repetetivt. Morsom onlinedel.
Konklusjon: går DVD'en sønder og sammen: ikke kjøp en ny, kjøp PS3. I alle fall om du har bredbåndtilgang.
e) Surroundanlegget - noe tess?
Har fungert uten problemer. God lyd til film og radio, men på vanlig musikk sliter den. Greit nok, men aldeles ikke noe for feinschmeckere. Svært lett å sette opp. Helt stillegående.
Hovedkonklusjon: trenger man dette?
Nei, det gjør man aldeles ikke. DVD og VHS på vanlige TV fungerer ypperlig. BlueRay er oppskrytt. Surroundteknologien står for alle praktiske formål på stedet hvil. Spill på PS3 ser grafisk sett mye bedre unn enn PS2, men de er like lett å bli leie av - Grand Theft Auto i sin nyeste versjon er en oppusset versjon av den forrige, verken mer eller mindre.
Internettsurfing fra sofakroken er for en tekst-tv mann dog svært tilfredsstillende.
Hadde dette blitt kjøpt om ikke tidligere utstyr var gammelt og/eller ødelagt, med de erfaringene jeg sitter med i dag? Nei.
Totalkostnad inkl kabler og kontrollere: 13.000. Garantert billigere i dag, fire måneder senere.
Det måtte, bokstavlig talt, handles.
Og det er ikke måte på hvor mange gode råd som finnes over alt man trenger. Blader, nettsteder, brosjyrer - og alle instruerer deg stort sett om å kjøpe noe større og dyrere enn det lommeboka er komfortabel med.
Jeg har blitt lurt før. Grundigen som nå er havnet på søppelhaugen ble handlet inn i 1998 var ekstra dyr fordi den var "100 hz", surroundanlegget innkjøpt for 5-6 år siden var ekstra dyrt fordi det hadde merket Sony, PC'en innkjøpt i 1994 ble 2.000 kroner dyrere fordi den hadde et "fremtidsrettet prosessortilegg" - MMX. Som ikke gjorde det spøtt fra eller til.
Denne gangen valgte jeg annerledes
Valgene:
a) Kjøpe på nettet
Det er komisk mye billigere enn i butikk. Tusenvis å spare, alltid. Hva som er billigst varierer fra dag til dag. Hadde svært god nytte av hardware.no sin prisguide.
b) IKKE Full-HD TV.
Så ingen forskjell på bildekvaliteten på butikkutstilling. Derfor ble det en Sony Bravia KDL-37P3000 til 9.000 (inkludert en Playstation3) i stedet for en Sony Bravia KDL-40W3000 til det to-tredobbelte. Et vanskelig valg, alle argumenter tilsier at man bør kjøpe litt ekstra "når man først bryr seg", men magefølelsen og litt til fortalte meg at dette var feil.
c) Playstation3 som DVD-spiller
Det får da være måte på. Klarer den Blue-Raydisker så må den da klare DVD'er. Men litt skeptisk - bråker ikke denne PS3'en da? Er han ikke treg i oppstarten, lager den ikke mye varme og bruker mye strøm?
d) Et surroundanlegg med radio
Mitt kun-to-fungerende-høyttalersanlegg fra 2003 hadde også radio, men hadde i tillegg en DVD-spiller. Sistnevnte var ikke nødvendig denne gang. Ikke store krav til at det nødvendigvis skal være så høyt, men det må jo rumle litt når Rambo plaffer ned burmesere og sovjetrussere. Trengte derfor noe billig og greit, og valget falt på en Sony-modell som var erstattet med en annen modell, men som så brukbar ut allikevel: Sony HT-SS1100. Pris: ca. 2.500 kr.
Hvorfor alt Sony? Det ballet på seg når PS3'en nå engang er produsert av Sony. Hadde en teori om at man hadde klart å sy sammen de tre produktene TV/PS3/surroundanlegg slik at jeg klarte meg med én fjernkontroll. Jeg sitter dog fortsatt med tre.
Konklusjonene, etter noen måneders bruk:
a) TV'en - noe tess?
TV'en fungerer flott. Bedre enn den jeg hadde, skarp og fin både på DVD, Blu-ray, normal tv-bruk og spill. Litt etterslep på fotballkamper må være det eneste lille minuset. En bagatell som jeg ikke aner om er noe som er bedre på dyrere modeller. Overse alt brosjyreprat - du blir bare forvirra.
b) PS3'en til DVD - noe tess?
Fungerer flott. Noe tregere i oppstarten enn en vanlig DVD-spiller, men 3-4 sekunder klarer man å leve med. Stillegående - merker ikke at den kjører under filmavspilling. Avgir mye varme når den står i bruk, enkel å sette i stand-by. Bør nok slås av før man kryper til sengs.
c) Blu-ray - noe tess?
Blu-ray-filmer ser veldig flotte ut, men man trenger det ikke på min skjermstørrelse i alle fall. Alvorlig talt: DVD'er ser flotte ut de også. Og det gjør også filmer på vanlig digital-TV. Her må man virkelig være filminteressert for å investere i dette. Personlig klarer jeg ikke å se en film mer enn maksimalt en gang.
d) Playstation3 - noe tess?
Absolutt. Legg inn musikk og fotografier, filmsnutter og spill. Bruk nettleseren til å "surfe" fra sofaen - Tekst-TV go home. Virkelig en nyttig dings. Svært brukervennlig og stilig. Det som fungerer dårligst er nettleseren, man finner ut at en del mer "avanserte" sider rett og slett ikke fungerer så man gleder seg over enhver side som ikke har kostet på seg mye teknodill og dall.
Spill? Generelt: imponerende grafikk og lyd. Men jeg begynner tydeligvis å bli for gammal til slikt. Men kjekt for unga. FIFA2008 - kjedelig og tregt, imponerende grafikk. Gran Turismo - fantastisk grafikk, god over-nettet-del, GTA - ypperlig grafisk, men av en eller annen grunn repetetivt. Morsom onlinedel.
Konklusjon: går DVD'en sønder og sammen: ikke kjøp en ny, kjøp PS3. I alle fall om du har bredbåndtilgang.
e) Surroundanlegget - noe tess?
Har fungert uten problemer. God lyd til film og radio, men på vanlig musikk sliter den. Greit nok, men aldeles ikke noe for feinschmeckere. Svært lett å sette opp. Helt stillegående.
Hovedkonklusjon: trenger man dette?
Nei, det gjør man aldeles ikke. DVD og VHS på vanlige TV fungerer ypperlig. BlueRay er oppskrytt. Surroundteknologien står for alle praktiske formål på stedet hvil. Spill på PS3 ser grafisk sett mye bedre unn enn PS2, men de er like lett å bli leie av - Grand Theft Auto i sin nyeste versjon er en oppusset versjon av den forrige, verken mer eller mindre.
Internettsurfing fra sofakroken er for en tekst-tv mann dog svært tilfredsstillende.
Hadde dette blitt kjøpt om ikke tidligere utstyr var gammelt og/eller ødelagt, med de erfaringene jeg sitter med i dag? Nei.
Totalkostnad inkl kabler og kontrollere: 13.000. Garantert billigere i dag, fire måneder senere.
21. juni 2008
- FrP instruerer Telenor på kommunistisk vis
- Telenor bør kjøpe TeliaSonera og regjeringen må legge aktivt til rette for det, krever Øyvind Korsberg, FrPs næringspolitiske talsmann.
- Dette er en unik mulighet til å etablere en betydelig aktør i telebransjen med utgangspunkt i Norge. Regjeringen må snarest gi sin støtte til Telenors planer om en overtalekelse av TeliaSonera, og stille nødvendig kapital til disposisjon for å gjøre denne historiske handelen mulig, mener han.
Javel. Kjør debatt om innblanding, overstyring, antikapitalisme og tukling med markedskrefter.
Sist jeg hørte noe om instruering fra hr.Korsberg og FrP så var det at man skulle instruere byråkrater til å selge alt staten hadde av jordisk gods.
Slik vil de fylle statskassen. Frp og Høyre får ikke flertall for å selge statlige aksjeposter. Tirsdag 17. april behandler Stortinget regjeringens eierskapsmelding, som ble lagt frem før jul. Da kommer Fremskrittspartiet til å forslå betydelig nedsalg av statlige aksjer. Partiet vil selge statsaksjer i Statoil, Hydro, Telenor, Yara, Kongsberg-gruppen, Statkraft og en rekke andre selskaper, men står ikke alene i dette synet.
Javel.
Hvordan klarer man å manne seg opp til å både instruere statlig eide selskaper til et-eller-annet man mener er fornuftig, samtidig som man varsler om kraftige nedsalg i de samme selskapene?
Vennligst forklar meg, en eller annen. Og gjerne nå, ikke drøy det til oktober 2009. Vi må gjøre unna alle fadeser a la Monstertrygd og arbeidsinnvandringsnekt mens de fortsatt er på skrivebordet og FØR de settes ut i praktiken.
12. juni 2008
Hege Storhaugs underliv
Med hvilken rett har den norske stat lov til å grafse i Hege Storhaug og andres underliv for å avsløre eventuelle lovbrudd?
Hvilken lov innføres om de blå overtar i 2009? Må for eksempel Kohinoor Nordbergs jente inn til tvungen kontroll? Faren er jo, som vi jo vet, opprinnelig fra Somalia.
Eller hva med Kadras eventuelle jentebarn? Må også de hentes av politivesenet om hun som mor velger å stritte i mot Storhaug og kompanis lange, undersøkende fingre?
Eller hva med John Carew? Faren hans er fra Gambia, og vi vet jo hvordan det står til med kjønnslemlestelse der i gården. Hvor setter de blå strek? Hvor norsk og integrert kan man EGENTLIG tro at en fyr som John Carew er? Hvem vet hvilken oppdragelse fotballspilleren har fått av sin far - hvilket kvinnesyn, hvilken kultur og hvilken oppdragelse?
Hvor går grensa?
"Mon tro om Norge velsignes med en brennende regjering i 2009?", spør Hege Storhaug. Det jeg lurer på er hva hun og de som stemmer på samme parti som henne legger i ordet "brennende"? Bør Carew, Kohinoor og Kadra forberede sine barn på Storhaug-sjekken?
27. mai 2008
Bensin- og dieselbilen må bort
Hvorfor må det en ny oljekrise til for å felle dødsdommen over denne steinalderteknologien? Her trenger vi politikere som er i stand til å skille mellom SUV og kanel. Enda godt vi har rødgrønn regjering.
I min lokalavis i dag står det et stykke om en kar som har en bil som bruker 1 kr mila. Rett nok går den bare i 70, men slik var det også med bensinbilen i sin tid. Hvorfor pessimismen og motviljen mot å subsidiere disse bilene fram? Her har Frp og NAF og resten av bilmafiaen vært på jordet alt for lenge. SV måtte komme i regjering før noe skjedde.
La utfasing og uavhengighet til tvilsomme regimer i midt-østen skje.
I min lokalavis i dag står det et stykke om en kar som har en bil som bruker 1 kr mila. Rett nok går den bare i 70, men slik var det også med bensinbilen i sin tid. Hvorfor pessimismen og motviljen mot å subsidiere disse bilene fram? Her har Frp og NAF og resten av bilmafiaen vært på jordet alt for lenge. SV måtte komme i regjering før noe skjedde.
La utfasing og uavhengighet til tvilsomme regimer i midt-østen skje.
26. mai 2008
- En usedvanlig pløsete kristen pøbelstrek
...skriver Dag Solstad i et essay i Samtiden, utgitt i dag. Lars Gule, Kokkvold og Selbekk får gjennomgå, og på en opplesing av essayet i ettermiddag virket både Gule og Selbekk en smule satt ut. Det de sa etterpå hadde i alle fall ikke særlig mening. En morsom time det der. Media fikk også sitt: 'Hvem kan debattere med folk som har en dødstrussel hengende over seg?'.
Et hovedpoeng, slik jeg forstod det, var at de viktige ytringene alltid vil overleve, og det blir både småkomisk og ikke minst helt totalt unødvendig at riddere som Kokkvold leiter fram rustning og sverd for å forsvare ytringer som "bombe i turban" og dets like. Vi bør ikke være så bevisstløse i vår beslutning om å dele ut roperter og talerstol til rasistiske ytringer slik Magazinets redaktør gjorde, og Kokkvold & co brukte månedsvis på å forsvare så høytidlig og pompøst eller "tilbakelent og selvfornøyd" som vel Solstad formulerte.
Egentlig burde jo Magazinet og dets like gått i bresjen for også kristenprovoserende stoff om det virkelig var ytringsfrihetens kår som var dets agenda. Men det var det jo aldri. Og Kokkvold og co var nyttige idioter i den påfølgende, helt unødvendige, "krigen om ytringsfrihet".
Folk vil til evig tid få drapstrusler for sine ytringer av galninger. Vi behøver ikke å være pompøst bekymret for ytringsfriheten av den grunn.
Føler punktum ble satt i denne debatten i ettermiddag.
6. mars 2008
Hvorfor ramler korthuset FrP sammen når valg nærmer seg?
Hvorfor er det slik at FrP alltid er på sitt mest sprekkeferdige store mellom to valg for så å ramle sammen fullstendig fram mot og på valgdagen?
Vi lever jo i et land med fryktelig mange politiske kommentatorer som sier akkurat de samme tingene om alt for mange saker ingen egentlig bryr seg om, men jeg tror ikke jeg har fått med meg noen god analyse på dette.
Min teori er at folk flest - og da mener jeg VIRKELIG folk flest, ikke de som skriver på nettdebatter og SMS'er Oddvar Stenstrøm - ikke bryr seg så veldig mye om politiske partier mellom valgene. Fornuftig nok.
Og når så disse folk flest bruker den siste måneden på å sette seg inn i sakene så ser de jo at partiet FrP jo er for spesielt interesserte. Jeg tok for eksempel meg selv i å le høyt et del ganger mens jeg bladde gjennom Oslo FrP sitt program. Jeg tror ikke jeg var alene i Oslo by om å gjøre det.
Men nå er ikke jeg en av de hundretusener som har løpt bort fra dette partiet inn mot et valg så jeg skal være forsiktig med å være FOR bombastisk.
Vi lever jo i et land med fryktelig mange politiske kommentatorer som sier akkurat de samme tingene om alt for mange saker ingen egentlig bryr seg om, men jeg tror ikke jeg har fått med meg noen god analyse på dette.
Min teori er at folk flest - og da mener jeg VIRKELIG folk flest, ikke de som skriver på nettdebatter og SMS'er Oddvar Stenstrøm - ikke bryr seg så veldig mye om politiske partier mellom valgene. Fornuftig nok.
Og når så disse folk flest bruker den siste måneden på å sette seg inn i sakene så ser de jo at partiet FrP jo er for spesielt interesserte. Jeg tok for eksempel meg selv i å le høyt et del ganger mens jeg bladde gjennom Oslo FrP sitt program. Jeg tror ikke jeg var alene i Oslo by om å gjøre det.
Men nå er ikke jeg en av de hundretusener som har løpt bort fra dette partiet inn mot et valg så jeg skal være forsiktig med å være FOR bombastisk.
18. februar 2008
Er det noe poeng å bry seg om partiet FrP?
Etter Per Sandbergs utbrudd på Politisk Kvarter i dag tidlig der han i annenhver setning sa at partiet tok klimaproblemet på alvor og i de resterende annenhver setningene aldeles ikke tok det på alvor så tenkte jeg med meg selv: fortjener de egentlig at vi tar dem så seriøst som vi faktisk gjør?
Jeg skal innrømme det at når partiet og dets velgere kommer med "dere forakter oss!" så har jeg tatt det til meg. Jeg har kikket inn i sjela mi og lurt på - er det egentlig det jeg gjør? Hvordan kan jeg egentlig gjøre dyploddede forsøk på å sette meg inn i hvordan skolebrennende danske innvandrerbarn tenker, men aldeles ikke vise noen vilje til å gjøre annet enn å forakte skattebetalende, hardt arbeidende norske arbeidsfolk bare fordi de har en annen politisk mening enn meg selv?
Men Per fikk meg til å våkne fra mine sjelekvaler - for det er jo ikke partiets velgere jeg har problemer med. Det er jo utelukkende partiets politikk og politikere. Og Per og partiet: jeg klarer ikke annet enn å riste på hodet og plassere dere i samme bøtte som Demokratene og Kystpartiet. Dere kan ha så mange velgere dere bare vil:
Jeg klarer ikke mer.
Og beklager til alle dere som stemmer på partiet: slik er det bare. Jeg har ingenting i mot dere i det hele tatt, på samme måte som jeg ikke har noe i mot de som stemmer Kystpartitet og hva de nå heter alle sammen de andre partiene. Jeg hadde ikke tatt Kystpartiet, Rødt eller Demokratene mer seriøst om de hadde hatt 30 prosents oppslutning og slik må det bare være.
Og dette kommer fra en som ikke stemmer på partier som vil komme til å inngå noe samarbeid med FrP. Men alle dere Høyrefolk her på forumet - hva tenker dere om kollegaens siste krumspring? Er dere like oppgitt som meg? Er det rett og slett bare på tide å kalle en spade for en spade?
Å sette partiet FrP i samme bøtte og bås som Kystpartiet?
Etter Sandbergs usammenhengende kanonade, brunstbrøl og primalskrik i dag tidlig så sitter jeg ikke med mange argumenter i mot.
17. februar 2008
Forskjellig
En neger i Kalifornien er blitt dømt til 30 aars fængsel fordi han hadde kysset en hvit dame som ikke ønsket "negerkyss". Det var naturligvis frækt gjort av negeren. Men allikevel - 30 aar!
Nordlands Avis, 26/09-1918.
Nordlands Avis, 26/09-1918.
Jødeproblemet. En skamplett på sivilisasjonen.
Jeg har med stor interesse lest herr Duesunds artikkel om jødespørsmålet - alle tiders spørsmål. Det er beklagelig at vi i dampskipens, elektrisitetens og bombeflyets tidsalder, ikke er kommet lenger enn at massakrer i tsarens Russland, konfiskasjoner og konsentrasjonsleirer i Hitlers totalitære Tyskland - skal ikke bli unntakelsen, men regelen.
Antisemittismen er fortellingen om syndebukken og folket som til alle historiske tider måtte ha noen å hevne uår, uvær eller nederlag på.
Det er beklemmende at man midt i overflodens, reklamens, asfaltens, avisenes, sammenslutningenes tid skal jage statsløse mennesker fra land til land, ta fra dem det de eier, drive dem til selvmorden, berøve dem og deres tarvelige eksistens.
Hvor er svartkjolene, hvor er kirken, "staden på berget" i dette helvede av dumhet, fanatisme og hat?
Har saltet mistet kraften? Er det verdier som kjerring, åker, fé og avkastning - møll og rust - som legger beslag på interessen? Spørsmålet er infamt, men det må besvares.
Johannes Hestman,
Nordlands Avis 08/08-1939.
Antisemittismen er fortellingen om syndebukken og folket som til alle historiske tider måtte ha noen å hevne uår, uvær eller nederlag på.
Det er beklemmende at man midt i overflodens, reklamens, asfaltens, avisenes, sammenslutningenes tid skal jage statsløse mennesker fra land til land, ta fra dem det de eier, drive dem til selvmorden, berøve dem og deres tarvelige eksistens.
Hvor er svartkjolene, hvor er kirken, "staden på berget" i dette helvede av dumhet, fanatisme og hat?
Har saltet mistet kraften? Er det verdier som kjerring, åker, fé og avkastning - møll og rust - som legger beslag på interessen? Spørsmålet er infamt, men det må besvares.
Johannes Hestman,
Nordlands Avis 08/08-1939.
Thoriumballongen som sprakk (del 2)
Thoriumutvalget leverte sin rapport til Åslaug Haga for et par dager siden, men dette fikk jo ingen med seg. Rapporten har fått god mottagelse og Institutt for Energiteknikk synes utvalget "har foretatt en grundig og god evaluering av mulighetene for bruk av Thorium til energiproduksjon".
Men hva sier egentlig rapporten? Et års arbeid har gitt oss denne konklusjonen:
The Thorium Report Committee finds that the current knowledge of thorium based energy generation and the geology is not solid enough to provide a final assessment regarding the potential value for Norway of a thorium based system for long term energy production. The Committee recommends that the thorium option be kept open in so far it represents an interesting complement to the uranium option to strengthen the sustainability of nuclear energy.
Noen høydepunkter:
- Det er umulig å anslå verdien på thoriumforekomstene fordi det vi har av tallmateriale stammer fra 50- og 60-tallet.
- Ingen utvinner thorium. Nå for tiden er det noen hundre tonn i året (8 blåhval). På 70-tallet nådde man maks utvinning - 1000 tronn.
- Utviklingen og forskningen som skal til er "mye høyere enn først antatt"
- Det er stor mangel på slike forskere i dag
For de som utelukkende leser frp.no så framstilles rapporten slik:
Energipolitisk talsmann i FrP, Ketil Solvik-Olsen, stiller seg positiv til thoriumutvalgets fremstilling av potensialet i thorium til kraftproduksjon
Men samme hr.Olsen er ikke fullt så panegyrisk som for en tid tilbake
Norge har naturlige thorium-forekomster til å tjene tusen ganger oljefondet vårt. Bare det forteller oss om at dette er en debatt Stortinget bør ta, sier Ketil Solvik-Olsen
...nei, tvert i mot så peker han nå på at dette thorimugreiene ikke var så veldig viktig, det det først og fremst handler og alltid har handlet om det er jo atomkraft som sådan:
Rapporten understreker behovet for videre forskning, men tegner et bilde av en fremtidig energisituasjon, hvor man vanskelig kan komme unna kjernekraft. Det er dette som hele tiden har vært FrPs innfallsvinkel.
For ordens skyld så er det greit å påpeke hva samme Solvik-Olsen tidligere har uttalt:
Flere medier forteller i dag at FrP vil bygge atomkraftverk i Norge. Ketil Solvik-Olsen er oppgitt over at medienes fremstilling av saken. - Tradisjonelle atomkratfverk som bruker uran som brennstoff er både farlige og miljøskadelige. Derfor har jeg også avvist at Norge bør bygge slike. Men kjerneraftverk som bruker thorium i stedet for uran er noe helt annet. Det reduserer avfallsproblemet og faren for ulykker under drift. Det er fremtidens miljøvennlige atomteknologi.
Jeg tolker totalen av dette som at FrP nå er for all kjernekraft, og ikke bare den miljøvennlige thoriumvarianten som var den eneste man så for seg for halvannet år siden.
Men hvem vet.
12. februar 2008
Om kvinner som krangler om bagateller
Ville Osmundsen-barneombud saken vært en sak for 10 år siden? Her ser jeg Siv Jensen, Marie Simonsen og VG's Elisabeth Skarsbø Moen fyre seg og hverandre opp over Ramin Osmundsen og Ida Kraby sitt påståtte venninneskap og later som at dette er noe som er viktig for nasjonen.
Er dette ikke litt....smått?
Jeg trodde ikke vi skulle få en så mikrsokopisk liten ikke-sak på forsiden av media og i alle debattprogrammer bare en måned etter at en annen liten mikroskopisk sak, Gro-saken imploderte så fullstendig. Ingen tenker på Gro-saken i dag, og ingen bryr seg om Kraby er litt venninne, mye vennine, litt bekjent eller mye bekjent med det nye barneombudet.
Nå ser jeg forøvrig at TV2's hus-FrP'er Kristiansen også fyrer seg opp i kveldens Tabloid, men det har jo andre - noe mer åpenbare - grunner.
Jeg tror jeg emigrerer til et land der man debatterer virkelige saker.
Hvorfor blir dette tullballet tatt opp med alvorlige miner? Når ble nettverksbygging noe negativt?
Det virker forøvrig som at TV2-Stein Kåre går på speed i aften. "Hårreisende dårlig" fråder han? For en hårreisende dårlig kommentator. Og litt ironisk er det jo at FrP'eren er enda mer FrP'er enn vanlig i en sak om habilitet. Du må nok holde ut halvannet år til, Stein. Dette er pinlig, TV2.
VG's Elisabeth Skarsbø Moen oppsummerte saken godt: dette var den viktigste saken for oss i dag, men det er ikke sikkert at den er det i morgen.
Nei det får jeg virkelig håpe.
[Ja, overskriften var en provokasjon - ikke noe å henge seg opp i]
Er dette ikke litt....smått?
Jeg trodde ikke vi skulle få en så mikrsokopisk liten ikke-sak på forsiden av media og i alle debattprogrammer bare en måned etter at en annen liten mikroskopisk sak, Gro-saken imploderte så fullstendig. Ingen tenker på Gro-saken i dag, og ingen bryr seg om Kraby er litt venninne, mye vennine, litt bekjent eller mye bekjent med det nye barneombudet.
Nå ser jeg forøvrig at TV2's hus-FrP'er Kristiansen også fyrer seg opp i kveldens Tabloid, men det har jo andre - noe mer åpenbare - grunner.
Jeg tror jeg emigrerer til et land der man debatterer virkelige saker.
Hvorfor blir dette tullballet tatt opp med alvorlige miner? Når ble nettverksbygging noe negativt?
Det virker forøvrig som at TV2-Stein Kåre går på speed i aften. "Hårreisende dårlig" fråder han? For en hårreisende dårlig kommentator. Og litt ironisk er det jo at FrP'eren er enda mer FrP'er enn vanlig i en sak om habilitet. Du må nok holde ut halvannet år til, Stein. Dette er pinlig, TV2.
VG's Elisabeth Skarsbø Moen oppsummerte saken godt: dette var den viktigste saken for oss i dag, men det er ikke sikkert at den er det i morgen.
Nei det får jeg virkelig håpe.
[Ja, overskriften var en provokasjon - ikke noe å henge seg opp i]
9. februar 2008
Gamal diktar prøver seg som modernist
Han med fekk hug å prøva
desse nye styltrone.
Han har kome seg opp,
og kliv varsamt som ein stork.
Underleg, so vidsynt han vart.
Han kan endåtil telja sauene til grannen.
...
Hopp-og-sprett partiet hopper igjen: Miljø
Det er ikke mange ukene siden et parti på høyresida surmulte i pressen fordi de ikke "ble funnet verdig" å være med på forhandle fram et klimaforlik. Det samme partiet henviste til at de hadde tatt klimaproblemene på alvor i en årrekke, og hadde laget et program med over tyve punkter med konkrete tiltak som ingen uforståelig nok, som de sa, ville se på eller ta på alvor.
Men nå er det jo gått noen uker, og da er det på tide å snu igjen. La oss bytte taktikk igjen og gå tilbake til den gamle "er det nå egentlig så forferdelig med dette CO2-greiene da - jeg synes ikke det blir særlig varmere"-taktikken:
Klimaspørsmålet er blitt religion. (...) FrPs Ketil Solvik- Olsen legger ingenting i mellom når han beskriver norsk presses dekning av klimasaken. Han sier pressedekningen har fått religiøse overtoner. - Her er ingen rom for tvil, kun tro eller fornektelse. Debatten preges generelt altfor mye av synsere og aktivister med politiske agendaer.
Og dette bør være det endelige bevis på at partiet FrP bare venter på at et fikenblad skal komme svevende forbi slik at de kan gå over til å være like mot klimaproblematikken som de alltid har vært.
Velstand: frisk luft, stillhet, frihet og sunnhet.
Ingenting er kjedeligere enn magasinene man finner i lommene på fly - stort sett handler alle artiklene om plasser du heller burde vært enn akkurat der du befinner deg eller er på vei til nå og at alt du ikke kan fly til er nisselue og kjedelig. Roma/Bangkok/Rio/New York/etc er naturligvis fryktelig mye mer spennende. Kun tullball, naturligvis, men i siste nummer av Widerøes Perspektiv var det faktisk et godt intervju.
Budskapet fra ex-oljemannen Øystein Dahle er ikke spesielt flyvennlig for å si det slik:
KONTROVERSIELL. Mens Al Gore høster heder og applaus med sin prisbelønnede fi lm og for sin innsats for verdens fremtid, reiser Øystein Dahle rundt i mindre format med tegninger og diagrammer og snakker om det samme. I Istanbul den ene dagen, i Bergen den neste. Han bruker fl y for å rekke alle avtalene. Han er ikke så kontroversiell at han mener alle fl y skal parkeres, men han ber oss tenke over hvor mye og hvor ofte vi trenger dem. Hans budskap forøvrig er kontroversielle, men kanskje eneste løsningen? – I løpet av få år må vi gå skrittvis mot to dagers arbeidsuke, sier han. – Med lavere inntekt får vi mindre penger å bruke. Den eneste realistiske måten å bremse forbrukssamfunnet på, dessuten en menneskevennelig måte å få orden på verdensøkonomien.
Ta fly for eksempel. Det er hundre år siden menneskene kom på vingene. Det gikk tregt i begynnelsen, men nå er vi kommet opp i 1,7 milliarder flyturer i året. Legger du dette tallet inn i en eksponentialformel eller kurve vil du fort kunne regne ut at 7% årlig vekst i løpet av tjue år vil gi 6,8 milliarder flyturer. Dette er absurd, og det er her problemet ligger. Veksten har gått for fort, veksten i vår levestandard er ikke sunn lenger, den er som en samfunnsmessig kreftsvulst som vokser uten kontroll, sier Dahle.
Vi må omdefinere ordet velstand slik at dette ikke alltid relateres til materialistiske ting. Velstand bør assosieres med ord som frisk luft, stillhet, frihet og sunnhet. Forbruket må minimaliseres til det som er nødvendig for å opprettholde et godt og verdig liv, mener Øystein Dahle.
To-dagers uke? Ja takk.
Han stilte så selv spørsmålet om hva vi får igjen dersom vi reduserer forbruket. – Tid, svarte han. – I dag er vi tingrike men tidfattige. Gevinsten ved redusert forbruk er mer tid. Men hvem skal lære oss om gleden ved å klare seg med mindre? Filosofene? Kirken? Skolen? Reklamebransjen? Det er bare så synd at ingen ville betalt de beste reklamefolka for å drive med noe slikt, mente Dahle. Et av Worldwatch Institutes egne forsøk på å markedsføre tanken er å beskrive det hele som en overgang fra forbrukersamfunnet til trivselssamfunnet.
- Al-Qaida truer Hege Storhaug
"Al-Qaida truer Hege Storhaug. Og utlover dusør til den som dreper norske Hege Storhaug under Ramadan. (...) Det er Abu Omar al-Baghdadi, som anses som lederen for Al-Qaida i Irak, som fremsetter truslene på det halv time lange opptaket."
Så hvem er denne al-Baghdadi – er han levende død eller fiktiv?
Et sentralt spørsmål er om de norske mediene noen gang vektla disse motstridende opplysningene. Eller hadde denne nyanseforskjellen ingen betydning? Le Monde diplomatique spurte Randi Johannessen, journalisten som hadde skrevet artikkelen i Aftenposten, om hvorfor hun hadde utelatt disse opplysningene. Hun svarte kort at det var arbeidspress og tidsnød som ledet henne til å passivt kopiere nyheten fra et utenlandsk nyhetsbyrå. Hun kunne ikke huske hvilket byrå hun hadde hentet informasjonen fra.
Dekningen av al-Baghdadis uklare, eller manglende, identitet er preget av et nærmest totalt fravær av nysgjerrighet i norske medier. Men det kan også hende at en slik skikkelse kun fortjener å være en fotnote i begivenhetenes gang. En simpel skuespiller henvist til å utføre ordre. Al-Baghdadi kan tolkes som et symptom på en stor usikkerhet som forlanger avklaring. For hvor alvorlig er egentlig trusler hvis de blir lagt fram av en ukjent person? Og hvilken sikker informasjon har vi om eksistensen av Al-Qaida grupperingen han angivelig representerer?
Flere trusler vil komme. Vil norsk presse da ta seg tid til å gi oss god nok informasjon til å debattere på korrekt grunnlag? Eller vil man videreformidle enkle halvsannheter ukritisk fordi man "dessverre ikke har ressurser nok" til å gjøre en skikkelig journalistisk jobb.
En ting er helt sikkert: debatten bobler på grunnlag av informasjonen som presenteres, samme hvor lite eller mye gjennomarbeidet saken har vært. Med blant andre følgende gullkorn som resultat
Rent fysisk kan det se ut som om den vanlige muslimen er moderat, men mellom ørene er han alt annet enn moderat.
8. februar 2008
Slik skal FrP-barna integreres
Nå har vi diskutert tiltak og tilrettelegging for integrering lenge nok, vi må snu på flisa og be FrP'erne ta ansvar. Jeg lanserer elleve punkter til FrP-foreldre som vil bli en del av det norske sosialdemokratiske samfunnet. Så her følger elleve "bud" for integrering:
1. Snakk nynorsk eller samisk til barna i hjemmet. I Norge har vi flere likestilte språk.
2. La barna se på NRK's barne-TV og lytte til NRKs radiotilbud. NRKs programtilbud er en garantist for at et godt og oppbyggelig budskap formidles til barna. Amerikansk søppel bør naturligvis unngås.
3. Les Tusen og En Natt for barna
4. La barna besøke sosialistiske klassekamerater, overnatte hos flerkulturelle venner og delta i bursdagsfeiringer (sosialiseringen skjer utenom skoletiden)
5. Engasjer dere i barnas skolehverdag gjennom foreldremøter og FAU
6. Slutt å sende barna deres på søndagsskolen. Dette er tid barna skal bruke til lekselesing og lek (Kan ikke tenke meg noe mer unyttig i Norge i 2008 enn å kunne lese Det nye testamentet utenat. Hva skal barna med slik kunnskap?)
7. Vær aktive i nærmiljøet – delta i idrettslagene, musikkorpsene og dugnadene
8. Slutt å ta med barna på månedslange ferier til Kanariøyene
9. Slutt å gifte dere med naboen eller mennesker i omgangskretsen. Innavl tilhører fortida.
10. Frigjør døtrene deres, og la de få gifte seg med dem de vil. Også muslimer og sosialister. Homofili er forøvrig kommet for å bli.
11. La deres døtre få prøve seg frem i det norske samfunnet – ikke legg kulturelle eller religiøse restriksjoner og begrensninger på deres bevegelsesfrihet
Men for all del: dette er bare velmente råd! Ikke tvang! Gode råd fra en ekte liberaler som naturligvis ikke ønsker å presse folk til å bli klin like. For det er jo bare velmente råd. Ikke tvang. Ekte liberaler. Ikke tvang. Liberaler. Tvang.
Det er dessverre alt for enkelt noen ganger. Man tenker at nå må da bunnen være nådd, men så klarer faktisk dette dette partiet å synke ytterligere noen hakk. Men jeg det er lenge siden jeg sluttet å irritere meg - nå er det bare paff hoderisting over at noen kan være så iditoiske at de svelger dette partiets krumspring.
Hadde Tybring-Gjedde på vegne av partiet sitt startet en tråd med dette 11 bud temaet sitt på et hvilket som helst debattforum hadde han blitt slettet på grunn av useriøsitet umiddelbart.
7. februar 2008
Slik kan oljefondet forandre verden
Noen vil ha skattelette og billigere bensin. Andre vil ha en bedre verden.
Statens pensjonsfond er ett av de største fondene i verden. Nær 2000 milliarder kroner er plassert på verdens børser. Regjeringen vil i følge Morgenbladet bruke aksjonærmakten til å forbedre selskapene fondet har investert i:
Slik kan oljefondet forandre verden.
1) Bygg vindkraft for 300 milliarder!
2) Hiv ut verstingene!
3) Krev mer åpenhet!
4) Invester i fornybar energi!
5) Best på innovasjon!
6) Start en alternativ Verdensbank!
7) Sats på de snille!
8) Fond for folk flest!
Statens pensjonsfond er ett av de største fondene i verden. Nær 2000 milliarder kroner er plassert på verdens børser. Regjeringen vil i følge Morgenbladet bruke aksjonærmakten til å forbedre selskapene fondet har investert i:
Finansminister Kristin Halvorsen vil bruke oljefondet til å "påvirke verden i best mulig retning". Her er åtte utfordringer til hvordan hun kan gjøre det. Morgenbladet har snakket med et bredt utvalg av personer om hvordan oljefondet bør utnytte påvirkningsmulighetene de har i dag. Rådene har vi samlet i åtte utfordringer til den norske regjeringen.
Slik kan oljefondet forandre verden.
1) Bygg vindkraft for 300 milliarder!
2) Hiv ut verstingene!
3) Krev mer åpenhet!
4) Invester i fornybar energi!
5) Best på innovasjon!
6) Start en alternativ Verdensbank!
7) Sats på de snille!
8) Fond for folk flest!
Fedrelandet Norge sin historie
"Are Kalvø kom til Noreg omtrent samtidig med kinarestaurantane. På den tida hadde Noreg éin tv-kanal, alle nordmenn såg heilt like ut, og folk åt i fullt alvor blodpølse til middag. Kalvø er glad for at det har gått framover sidan den tid, og vil gjerne feire institusjonen som starta det heile, kinarestauranten, som var mange nordmenns første møte med noko framandt på heimebane."
- 1600: brennevinet kommer til Norge (ja, utenfra)
- 1757: Poteten kommer til Norge. Folk flest mener den er giftig. De som er noe åpnere til sinns slipper av mirakuløse grunner unna problemet skjørbuk.
- 1830: gjennomsnittsnordmannen drikker 13 liter ren alkohol i året
- 1850: Jøder nektet adgang til riket
- 1870: Ingen stemmerett for andre enn de 7.5% av befolkningen som var bemidlede menn
- 1905: gjennomsnittsnordmannen drikker 4 liter ren alkohol i året
- 1913: Ingen stemmerett for kvinner i det hele tatt
- 1940: gjennomsnittsnordmannen drikker 3 liter ren alkohol i året
- 1945: fortsatt fri innvandring til Norge.
- 1947: Egner skriver "Visen om vesle Hoa" (Hottentott)
- 1954: antall kinesere i Norge: 2 (to)
- 1955: enslige kvinner nektet adgang til Oslo-restaurant
- 1956: antall kinesere i Norge: 3 (tre)
- 1960: 104 (ett hundre og fire) asiater bosatt i Norge
- 1960: 24 (tjuefire) fra Midtøsten og Afrika bosatt i Norge
- 1961: fortsatt fri innvandring til Norge. Ingen ønsker å komme.
- 1962: Vitser om negere som koker hvite slår fortsatt an i storaviser og blad
- 1962: Ingen kinarestaurant i Norge
- 1966: Ingen stemmerett for 19-åringer
- 1967: gatekamp mellom hundrevis av innvandrere (italienske) og nordmenn
- 1969: 'degos' populært skjellsord
- 1969: squashen introduseres i Fjernsynskjøkkenet
- 1969: Antall utenlandske restauranter i Norge: 2 (to)
- 1969: Alenemorsangen "Fru Johnsen" forbudt på NRK
- 1970: hvitløken introduseres i Fjernsynskjøkkenet
- 1970: Peppes Pizza åpner
- 1971: Homofili forbudt ved lov
- 1971: samboerskap fortsatt både fordømt og forbudt
- 1974: fri innvandring til Norge
- 1974: paprikaen kommer til Norge
- 1975: innvandringsstopp innføres. Det får da være måte på.
- 1977: Ingen stemmerett for 18-åringer
- 1979: ting blir kastet etter et internasjonalt 17-mai tog
- 1980: gjennomsnittsnordmannen drikker 6 liter ren alkohol i året
- 1983: McDonalds sin første norske filial åpner i Norge
- 1984: Kebab serveres for første gang i Norge
- 1998: Negeren John Carew ("neger-John" som han sikkert kalles inne på norske avisers debattforum) blir den første negeren som representerer norges A-landslag i fotball. 20 år etter at negeren Viv Anderson ("neger-Viv" som han sikkert kalles inne på norske avisers debattforum) gjorde det samme for England. Dette feires dog ikke med en vitsetegning der neger-John koker og spiser sine motstandere, slik som sikkert hadde vært ansett som morsomt og passende 50 år tidligere på Egners Hoa Hottentott-tid.
- 2006: fortsatt greit å slå, dunke, klapse, klore samt helle såpe i munnen på sitt barn. En mange tusenårig også heilnorsk tradisjon om barneoppdragelse, med det noen (hasjrøykende 68'ere) ville ha kalt noe for sterke midler, opprettholdes. "Pyseoppdragelse gir pyser".
Kinesere eller blodpølse?
Jeg har ment boka som en hyllest og en usigelig stor takk til kineserne som har reddet oss ut av blodpølsemyra
Hvorfor er Cola billigere enn vann?
Problemstilling: 1 sukkerholdig brus per dag gjør deg 4 kilo tykkere i året.
Markedsmekanismer: brus [basert på vann, som vi jo vet] er billigere enn vann SELV om brusen [som vi jo vet] innholder sukker, endog avgiftsbelagt sukker.
Er man kommunist om man mener at markedskrefter ikke nødvendigvis gir det beste for samfunnet, og at avgifter er av det GODE - om man ønsker å ha kontroll over samfunnsutviklingen da.
For de kombinerte valgfrihetsforjemperne / [blåruss / kalkulatoristene] på høyresiden der ute så kan godt poenget med med at 1 liter sukkerholdig brus fører til 4 kilo årlig overvekt være en valgfrihet ikke er noe å bry seg om, men det er også en valgfrihet som koster samfunnet milliardbeløp i året. Gjennom behandling av diabets og hjerte-/-karsykdommer. Så her skulle man tro dere måtte velge mellom offentlige utgifter (og inntekter) og valgfrihet.
Personlig mener jeg at når ikke kapitalister og markedskrefter engang klarer å gjøre [vann] billigere enn [vann+sukker+avgifter] da må man hjelpe litt og skru avgiftene kraftig opp.
Vesentlig høyere sukkeravgift: ja takk. Og takk til Kiwi for frukt-og-grønt kampanjen sin - slike kapitalister vil vi ha.
Markedsmekanismer: brus [basert på vann, som vi jo vet] er billigere enn vann SELV om brusen [som vi jo vet] innholder sukker, endog avgiftsbelagt sukker.
Er man kommunist om man mener at markedskrefter ikke nødvendigvis gir det beste for samfunnet, og at avgifter er av det GODE - om man ønsker å ha kontroll over samfunnsutviklingen da.
For de kombinerte valgfrihetsforjemperne / [blåruss / kalkulatoristene] på høyresiden der ute så kan godt poenget med med at 1 liter sukkerholdig brus fører til 4 kilo årlig overvekt være en valgfrihet ikke er noe å bry seg om, men det er også en valgfrihet som koster samfunnet milliardbeløp i året. Gjennom behandling av diabets og hjerte-/-karsykdommer. Så her skulle man tro dere måtte velge mellom offentlige utgifter (og inntekter) og valgfrihet.
Personlig mener jeg at når ikke kapitalister og markedskrefter engang klarer å gjøre [vann] billigere enn [vann+sukker+avgifter] da må man hjelpe litt og skru avgiftene kraftig opp.
Vesentlig høyere sukkeravgift: ja takk. Og takk til Kiwi for frukt-og-grønt kampanjen sin - slike kapitalister vil vi ha.
Siv Jensen (FrP) garanterer støtte til u-hjelp
Det er ikke ofte det skrives noe positivt om Siv Jensen her inne eller noe annet sted, så derfor:
"Sterkt møte med unge krigsofre. Siv Jensen på Afrika-besøk garanterer støtte til u-hjelp."
Nå er det jo ikke så godt å si om det blir noen borgerlig regjering med det første, men da er i alle fall ett tema mindre å krangle om.
Om ikke partiet har endret mening da - og det har de jo sikkert både tre og fire ganger siden denne saken ble trykket. Men hva mener man i dag om dette temaet? Er det noen av de som stemmer på partiet som kan korrigere Siv litt, om det er nødvendig?
"Sterkt møte med unge krigsofre. Siv Jensen på Afrika-besøk garanterer støtte til u-hjelp."
Som deltagere i en borgerlig regjering tar Frp gjerne ansvaret for å videreføre milliardbistanden til u-landene - og Norges rolle som fredsmeglere i internasjonale konflikter. Det garanterer Frps nesteleder Siv Jensen overfor VG, etter sitt sterke møte med unge krigsofre i Uganda i går.
Selv om vi fortsatt har en annen mening om bistand enn KrF, tror jeg våre to parti ganske lett kan bli enige om en felles politikk på dette området - i regjering. Vi erkjenner at vi også etter valget nok vil ha et flertall mot oss i Stortinget i denne saken. Frp er naturligvis også klar over hvor avgjørende bistandspolitikken er for KrF. Det har Frp stor respekt for. I regjering vil Frp ta ansvar for å utøve denne politikken på en ansvarlig måte, og med engasjement, sier Siv Jensen til VG."
Nå er det jo ikke så godt å si om det blir noen borgerlig regjering med det første, men da er i alle fall ett tema mindre å krangle om.
Om ikke partiet har endret mening da - og det har de jo sikkert både tre og fire ganger siden denne saken ble trykket. Men hva mener man i dag om dette temaet? Er det noen av de som stemmer på partiet som kan korrigere Siv litt, om det er nødvendig?
3. februar 2008
FrP garantist for enda mer bompenger. Heldigvis.
Publisert i dag 17:42:
Så da var Arbeiderpartiets bekymringer heldigvis ubegrunnede:
Velkommen etter!
Og ringvirkningene:
Dokument nr. 15 (2002-2003), Spørsmål nr. 207, datert 20.12.2002:
"Pytt, pytt nån dødsulykke' me hær og nån utforkjøringer me dær: e NÆKTA å betale ei eineste krone i bompænga!"
Ironisk nok (?) ville både vei og bru blitt tilgjengelig vesentlig raskere for befolkningen på Sunnmøre om SV hadde fått det som de ville.
Eller er det rett og slett slik at de som faktisk ønsker å bidra til felleskapet faktisk får mer og raskere tilbake? Det høres jo korrekt ut i all sin banalitet?
FrP, Høyre og Tverrpolitisk Liste i Ålesund godtar bompengefinansiering av Lerstadvegen. (...) De tre partiene unngår å bryte avtalen om nei til bompengefinansiering fordi det ikke vil være aktuelt før i 2012 når vegen er ferdig. Thor Bjørlo fra SV er skeptisk. - Jeg er redd dette er nok et vedtak som skyver realiseringen av Lerstadvegen og miljølokket ut i ei ukjent fremtid, sier Bjørlø.
Så da var Arbeiderpartiets bekymringer heldigvis ubegrunnede:
Ålesund Frp sitt nei til bomring setter bom for videre utvikling av Ålesund regionen! (...) Arbeiderpartiet - i likhet med Frp - skulle ønske at den norske stat var villig til å fullfinansiere all veibygging i vår region, men vi innser vi at vi ikke kommer langt med å drømme. Bompenger er dessverre et nødvendig onde for å få sikre at utbygging av de veiene vi trenger, skjer raskere enn det ellers vil skje. Et regnestykke med for eksempel 10 kr pr. passering vil gi 80 mill i året til finansiering. Uten bomring rundt Ålesund er det ikke mulig å finansiere Borgundfjordtunellen, Lerstadvegen og Hamsundsambandet. Lukker vi øynene for dette, vil det få følger for Ålesunds framtid.
Velkommen etter!
Finansiering av ny innfartsveg til Ålesund har vore ei kontroversiell sak i kommunepolitikken i Ålesund i over 20 år. Kampen mot bompengefinansiering har vore hard og innbitt. Då det nye kommunestyret i Ålesund skulle konstituerast i haust, måtte Ålesund Høgre gå med på absolutt veto mot bompengar for å få ein samarbeidsavtale med Frp som sikra Høgre ordføraren.
Og ringvirkningene:
Tresfjordbrua kan bli stoppa av Ålesund. Ålesund sitt bastante nei til bompengar på Lerstadvegen kan utsette bygging av Tresfjordbrua med mange år. Fylkestinget avgjer fylket si prioritering til Nasjonal Transportplan i april.
Dokument nr. 15 (2002-2003), Spørsmål nr. 207, datert 20.12.2002:
Brua fører til en innsparing på ca. 15 km for trafikken på strekningen Ålesund - Dombås og på ca. 22 km for trafikken Molde/Haram/Vestnes - Dombås. Årsdøgntrafikken var i 2000 beregnet til 1 200 biler, og hele 30 pst. av trafikken er tungtrafikk. Veien rundt fjorden som brua skal avløse, er en meget ulykkesbelastet vegstrekning med hele 12 dødsulykker i løpet av 20 år på denne relativt korte strekning. Veien går stort sett gjennom sammenhengende bebyggelse, og trafikken representerer betydelige miljøproblemer.
"Pytt, pytt nån dødsulykke' me hær og nån utforkjøringer me dær: e NÆKTA å betale ei eineste krone i bompænga!"
Ironisk nok (?) ville både vei og bru blitt tilgjengelig vesentlig raskere for befolkningen på Sunnmøre om SV hadde fått det som de ville.
Eller er det rett og slett slik at de som faktisk ønsker å bidra til felleskapet faktisk får mer og raskere tilbake? Det høres jo korrekt ut i all sin banalitet?
2. februar 2008
Thoriumballongen som sprakk
19.10.2006:
28.01.2008:
Ikke realistisk med norsk thorium
Fra Ketil Solvik-Olsen (FrP): Norge har store mengder av grunnstoffet thorium. 1 tonn thorium gir energi tilsvarende 3,7 millioner tonn kull. Forskermiljøet rundt nobelprisvinner Carlo Rubbia har jobbet langsiktig med å utvikle thoriumkraftverk. Den økonomiske og energimessige gevinsten, for Norge og verden, kan være enorm ved et gjennombrudd i forskningen. Økonomisk støtte til thoriumforskning er liten og kortsiktig. Vil statsråden jobbe for at Norge tar en lederrolle i denne forskningen?
28.01.2008:
– Vi vil ikke uttale oss om hvorvidt det er liv laget for en thoriumreaktor i Norge, men hvis det blir en økning i thoriumforbruk til kjernekraftverk så vil thorium komme fra andre kilder enn Norge, sier Bjørlykke. (...) I strandsand fra Australia, India og Brasil opptrer thorium i tungmineralet monazitt, og monazitten inneholder opptil 10-15 prosent thorium. Denne monazitten løser seg enkelt i svovelsyre slik at thoriumoksid kan felles ut. (...) – Det vil være dyrere å utvinne norsk thorium fra karbonatitter enn å importere thorium fra utlandet, legger han til.
Ikke realistisk med norsk thorium
1. februar 2008
Hassan får ikke bo
Penger, stabil jobb og gode referanser spiller liten rolle når svensk-somaliske Hassan Hilowle (24) skal leie bolig. "Er du svart? Jeg trodde du var svensk," er kommentarer han møter på visning.
– Det er utrolig sårende, de gir meg ikke en gang sjansen. Jeg føler meg jo svensk, sier han på plettfritt svensk, og legger til at holdningene han møter ikke var der for noen få år siden. –Jeg bodde i Norge for fem år siden også, og da var det ikke sånn, sier han.
Er noen overrasket?
Bryr vi oss?
Sier det oss noe om rasisme i dag?
Eller lyver svenske Hassan?
Hassan Hilowle møtes av rasistiske holdninger på boligmarkedet
– Når jeg bodde i New York og London, spurte de om jeg hadde jobb, og om jeg kunne betale. Det var alt. I Oslo virker det ikke som om det spiller noen rolle om jeg har penger, sier han.
– Ingen skal få lov til å kjenne seg nedtrykt på denne måten. Jeg skjønner ikke at noen kan føle seg så overlegne andre bare på grunn av hudfarge. Men jeg er optimistisk, så jeg gir ikke opp ennå, sier han.
Jeg er IKKE overrasket. Det er jo bare å lese tre tilfeldige tråder på et tilfeldig debattforum og da forstår man hvor landet bokstavlig talt ligger.
30. januar 2008
Høyresida likestiller kommunisme og nazisme
Kristin Clemet og Torbjørn Røe Isaksen klarer ikke å skille mellom kommunisme og nazisme hva gjelder forferdelighet. Og SAMTIDIG er de bekymret over kunnskapsnivået til den oppvoksende slekt.
Personlig er jeg vesentlig mer bekymret for kunnskapsnivået til eliten av høyresidas tenkere.
Har nazisme i det hele tatt en teoretisk mulighet til å føre NOE SOM HELST godt med seg UANSETT hvor positive briller vi tar på oss?
Isaksen sammenlignet det å gå med hakekors med det å gå med "kommunistiske symboler". Det var like grusomt. Er det mulig å være så blank? I "kommunistiske symboler" ligger det høyst sannsynlig en kamp mot undertrykkende kapitalister og regimer og et ønske om et samfunn der godene er likere fordelt. Hva er forferdelig med dette?
I nazistiske symboler, derimot, ligger det utelukkende massedrap, rasisme og hat. Det var jo derfor vi IKKE valgte Hitler den gangen rundt 1940. Skal høyresida nok en gang begynne å så tvil om hvilken side vi bør stå på?
At det er mulig for de fremste høyretenkerne å synke ned på nederste nedre AD-nivå det hadde jeg ikke trodd.
Og Clemet var undervisningsminister...
Personlig er jeg vesentlig mer bekymret for kunnskapsnivået til eliten av høyresidas tenkere.
Har nazisme i det hele tatt en teoretisk mulighet til å føre NOE SOM HELST godt med seg UANSETT hvor positive briller vi tar på oss?
Isaksen sammenlignet det å gå med hakekors med det å gå med "kommunistiske symboler". Det var like grusomt. Er det mulig å være så blank? I "kommunistiske symboler" ligger det høyst sannsynlig en kamp mot undertrykkende kapitalister og regimer og et ønske om et samfunn der godene er likere fordelt. Hva er forferdelig med dette?
I nazistiske symboler, derimot, ligger det utelukkende massedrap, rasisme og hat. Det var jo derfor vi IKKE valgte Hitler den gangen rundt 1940. Skal høyresida nok en gang begynne å så tvil om hvilken side vi bør stå på?
At det er mulig for de fremste høyretenkerne å synke ned på nederste nedre AD-nivå det hadde jeg ikke trodd.
Og Clemet var undervisningsminister...
28. januar 2008
935 måter å lure en venn på
25.01.2008:
13.03.2003:
25.3.2003:
Men det får da være MÅTE på til godtroenhet fra presumtivt oppegående folk som Carl Ivar og co?
Hva skal man med fiender når man har slike venner? Og en slik "venn" skal vi tusle bak, se opp til og aldri gjøre annet enn blindt stole på og følge?
Nei, alvorlig talt. Helt enig med SV: dette landet Norge skal da kunne føre sin egen utenrikspolitikk.
I årene mellom 11. september 2001 og invasjonen av Irak i mars 2003 la president George W. Bush og hans nærmeste medarbeidere fram 935 falske påstander om sikkerhetstrusselen Saddam Hussein utgjorde. (...) Feilinformeringen var del av «en nøye organisert kampanje» fra Bush-administrasjonens side som førte USA ut i en krig på falskt grunnlag, mener den amerikanske tankesmia Center for Public Integrity (CPI) etter å ha utført en grundig gjennomgang av taler, intervjuer og offisielle uttalelser fra denne perioden.
13.03.2003:
- Nå er vår sikkerhet truet og vi trenger venner og allierte til å hjelpe oss, sa USAs ambassadør. - Når en venn du har hatt i lange tider sier nei til å gjøre deg en tjeneste, forandrer vennskapet seg, sa Doyle Ong, som frykter at forholdet mellom de to landene aldri blir det samme igjen."
Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen stiller seg bak ambassadør Ongs kritikk. - Uttalelsene fra den amerikanske ambassadøren er verken trusler eller press, men kun en betimelig presisering av at et nært vennskap vil forvitre og svekkes over tid når den ene part velger å støtte en annen part enn sin egen venn, sier Carl I. Hagen.
Utenriksminister Jan Petersen svarte i Stortingets vandrehall i går slik da han ble spurt om han mener at Sveriges statsminister Göran Persson befinner seg helt på jordet når han slår fast at USAs angrep på Irak uten støtte i FNs sikkerhetsråd er et brudd på folkeretten: «Svaret på det spørsmålet er ja,» sa Petersen.
Problemet er at den svenske statsministerens klare standpunkt gjør det vanskeligere for Petersen å demme opp for konkurrenten Carl I. Hagen, som nå har funnet sin nisje i Irak-debatten som Bush-tilhenger. Fra Stortingets talerstol og i utallige intervjuer hevder Hagen at krigen ikke bryter med folkeretten. I tillegg sier Hagen at Norges manglende støtte til USAs og Storbritannias angrep på Irak og brudd med FNs sikkerhetsråd svekker Norges sikkerhet i framtida. Vi er enige med Kjell Magne Bondevik som svarte på dette med å si at de beste vennene er de som gir uttrykk for sin uenighet, men fortsetter vennskapet. I forholdet mellom nasjoner er det felles interesser som veier tyngst i spørsmål som dette.
25.3.2003:
SV går fram 4,4 prosentpoeng og er oppe på rekordhøye 20,7 prosent. Alt tyder på at mange av SVs nye velgere kommer fra Arbeiderpartiet, som går tilbake 3,9 prosentpoeng siden februar. (...) At Frp går tilbake tror hun kan ha med partiets sterke USA-støtte å gjøre. - Jeg tror den lydrikeholdningen Carl I. Hagen har tatt til USA har overrasket mange. Det blir så tuslete å gjøre Norge, som en selvstendig nasjon, til en selvutslettende nasjon uten noen selvstendig utenrikspolitikk, sier Halvorsen.
Men det får da være MÅTE på til godtroenhet fra presumtivt oppegående folk som Carl Ivar og co?
Hva skal man med fiender når man har slike venner? Og en slik "venn" skal vi tusle bak, se opp til og aldri gjøre annet enn blindt stole på og følge?
Nei, alvorlig talt. Helt enig med SV: dette landet Norge skal da kunne føre sin egen utenrikspolitikk.
24. januar 2008
Endelig: Holmgang legges ned
Oddvar Stenstrøm har vridd sin siste debatt i ytrehøyreretning og programmet Holmgang som har vært på TV2 siden oppstarten legges ned.
Er det noen som er lei seg? Er det et håp om bedre politiske debatter på TV2 framover?
Snakker vi for døve ører, TV2?
Oddvar Stenstrøm og pekefingeren hans tuppes ut bakdøra og ersattes av nynorskmannen og eks-NRK'eren Arill Riise:
Bytter ut Holmgang med folkemøter
Forhåpentligvis blir det nå ett mikronfonstativ mindre for bilmafiaen og muslimmotstanderne.
- Ta Stenstrøm av skjermen
Er det noen som er lei seg? Er det et håp om bedre politiske debatter på TV2 framover?
Mitt formål med Signert-artikkelen i Aftenposten 5. mars var å bevisstgjøre Stenstrøm på hvordan hans holdning stigmatiserer, båssetter og fremmedgjør minoritetsgrupper, som allerede er marginalisert. Spørsmålsformuleringen trenger en opp i et hjørne hvor en stilles til ansvar for all verdens elendighet. Forskning viser at minoriteter føler seg tilsidesatt, utestengt og diskriminert av medier. Føler en virkelig at programledere ikke skal ta noe ansvar?
Med et personangrep 6. mars søker Kåre Valebrokk å si til leseren: "Ikke lytt til denne mannen som er en kontroversiell muslim". Og Oddvar Stenstrøms debattnekt bevitner samme nedlatende holdning: "Jeg ser ikke på deg som en verdig motstander".
Snakker vi for døve ører, TV2?
Oddvar Stenstrøm og pekefingeren hans tuppes ut bakdøra og ersattes av nynorskmannen og eks-NRK'eren Arill Riise:
Under navnet «Landstinget» skal TV 2 etter påske ha debattprogrammer i form av folkemøter på nytt sted hver gang. Folkemøtene skal avløse Oddvar Stenstrøms «Holmgang». (...) «Holmgang» har hatt rundt 40 programmer i året til en kostnad anslått til noe under fem millioner kroner pr. år. Det nye opplegget vil etter planen ha kortere sesong og halvparten så mange programmer, til en kostnad som er beregnet å bli godt over tre ganger så høy.
Bytter ut Holmgang med folkemøter
Forhåpentligvis blir det nå ett mikronfonstativ mindre for bilmafiaen og muslimmotstanderne.
- Oddvar Stenstrøm gjødsler hatet i «Holmgang». Det er problematisk at han mistenkeliggjør svake grupper og stiller infame spørsmål. Kåre Valebrokk bør ta ham av lufta straks, ellers bør ikke TV2 få fornyet konsesjonen! Han har gått igjennom lista over emner som har vært debattert i «Holmgang», og misliker funnene sine sterkt. Han har funnet en klar overvekt av saker der samfunnets svake grupper blir utsatt for det Dokk Holm kaller mistenkeliggjøring.
- Nei, og det er helt greit å stille ubehagelige spørsmål . Det er ikke noe galt i å opptre på en måte som gjør at noen oppfatter deg som rasist. Det er ikke det som er problemet. Problematisk blir det når vi opplever systematisk mistenkeliggjøring av samtlige svake grupper, og når spørsmålene stilles på en måte som er åpenbart infam. Mannen gjødsler hatet, sier samfunnsforskeren. - Oddvar Stenstrøm konstruerer problemstillinger som bekrefter fordommer, i stedet for å bearbeide dem. Han bidrar til at alvorlige politiske spørsmål blir redusert til moralistisk skvalder, og reell debatt er det nesten ingenting av i «Holmgang», slutter Erling Dokk Holm.
- Ta Stenstrøm av skjermen
22. januar 2008
- Lavere fart gir færre drepte
Lavere fart gir færre drepte
Når vi i tillegg vet at mer enn halvparten av dødsfallene i trafikken ikke kan ikke forklares ut fra trafikkforhold så begynner det å ligne noe.
Lavere fart + bedre (og edru) sjåfører = mye å hente. Det er ikke bare veimilliardsluk som kan få ned antall døde og skadde.
Men nevnes det på neste Holmgang-debatt? Nei.
- Nye analyser av strekninger med nedsatt fartsgrense viser at både farten og ulykkene ble redusert, sier Arild Ragnøy i Statens vegvesen. (...) - Beregningene viser at antall drepte gikk ned med 40 prosent. Antall ulykker gikk ned på 16 prosent der fartsgrensa ble satt ned til 70 og med ti prosent der den ble satt ned til 80.
Når vi i tillegg vet at mer enn halvparten av dødsfallene i trafikken ikke kan ikke forklares ut fra trafikkforhold så begynner det å ligne noe.
Lavere fart + bedre (og edru) sjåfører = mye å hente. Det er ikke bare veimilliardsluk som kan få ned antall døde og skadde.
Men nevnes det på neste Holmgang-debatt? Nei.
21. januar 2008
E.Lae (H) krever at bilistene kjøper partikkelfilter
Erling Lae framstår som miljømann foran noen når han ønsker å få redusert svevestøvet i byen han har hatt ansvaret for i en årrekke. Han krever nå at at alle Oslo- og Bærumsfolk monterer partikkelfilter.
Helt enig, Lae. Dette merker jeg hver eneste dag. Endelig kommer høyrefolka på banen og erkjenner at bilkjøring også er et problem. Flott Lae!
Men problemet er at han ønsker å sende regningen til Finnmark, Trøndelag og Nord-Vestlandet.
Erling: dette glimrende tiltaket bør vi Oslofolk fint klare å finansiere selv. Jeg har ikke tenkt å avkreve min bestemor på Nordvestlandet at hun bidrar med sin skatte- og avgiftsskjerv for å få redusert alle de uheldige bivirkningene av høy trafikk i hovedstaden - som du jo naturligvis har et stort ansvar for gjennom å være ytterst skeptisk til å forsøke å redusere gjennom f.eks. køfribillett.
Det ville ikke være rettferdig. Gå heller inn for eiendomsskatt eller noe sånt du, så klarer du å skaffe penga du trenger.
Det er ikke noe poeng at Staten avkrever at tante Olga på Toten kjøper partikkelfilter. Nå må vi Oslofolk ta ansvar for egen forurensing, Lae. At SV ville ha gjort det om de styrte Oslo, det er forsåvidt interessant det Lae, men det er altså du som har makta.
Slutt med denne brølingen på Staten hver gang du er i beit for penger. Gjør heller det redelige og si til byens befolkning at byen har et behov for større inntekter, og forklar dem hvordan du har tenkt å hente dem inn. Jeg er MER enn villig til å bidra mer til byfelleskapet.
Slik at vi, for eksempel, kan bli kvitt svevestøvsproblemet gjennom å sponse partikkelfilter til de av våre bilister som har behov for det.
Behovet for dette er også større i Oslo enn i København på grunn av de ulike vindforholdene. Svevestøvet, der utslippet av dieselpartikler fra kjøretøy er hovedbestanddelen, representerer nå en så alvorlig helsefare i Oslo-regionen at noe må gjøres, sier byrådslederen.
Helt enig, Lae. Dette merker jeg hver eneste dag. Endelig kommer høyrefolka på banen og erkjenner at bilkjøring også er et problem. Flott Lae!
Men problemet er at han ønsker å sende regningen til Finnmark, Trøndelag og Nord-Vestlandet.
Erling: dette glimrende tiltaket bør vi Oslofolk fint klare å finansiere selv. Jeg har ikke tenkt å avkreve min bestemor på Nordvestlandet at hun bidrar med sin skatte- og avgiftsskjerv for å få redusert alle de uheldige bivirkningene av høy trafikk i hovedstaden - som du jo naturligvis har et stort ansvar for gjennom å være ytterst skeptisk til å forsøke å redusere gjennom f.eks. køfribillett.
Det ville ikke være rettferdig. Gå heller inn for eiendomsskatt eller noe sånt du, så klarer du å skaffe penga du trenger.
Høyre-lederne i Oslo og Bærum roper varsku om det høye nivået på svevestøvet i Oslo og nærområdene, og vil gå i front for å gjøre noe med det. Lae og Reinsfelt vil gjøre Oslo og Bærum til miljøsoner, slik flere storbyer i Tyskland, Nederland og Danmark allerede har gjort.
Regjeringen må snarest mulig komme med påbud eller stimulanser slik at bileierne får montert partikkelfiltre. Det legger vi også til grunn at vil skje, med en finansminister fra SV, sier Lae. Den rødgrønne regjeringen har så langt avvist å gjøre det, fordi Finansdepartementet har ment at kontrollen blir for vanskelig.
Det er ikke noe poeng at Staten avkrever at tante Olga på Toten kjøper partikkelfilter. Nå må vi Oslofolk ta ansvar for egen forurensing, Lae. At SV ville ha gjort det om de styrte Oslo, det er forsåvidt interessant det Lae, men det er altså du som har makta.
Slutt med denne brølingen på Staten hver gang du er i beit for penger. Gjør heller det redelige og si til byens befolkning at byen har et behov for større inntekter, og forklar dem hvordan du har tenkt å hente dem inn. Jeg er MER enn villig til å bidra mer til byfelleskapet.
Slik at vi, for eksempel, kan bli kvitt svevestøvsproblemet gjennom å sponse partikkelfilter til de av våre bilister som har behov for det.
20. januar 2008
Norge i verdenstoppen og -bunnen
(1) Nr 2 i kategorien "Best generelt":
Så hva er vi da i verdensbunnen? Jo, ikke overraskende:
The Human Development Index
Hva bør den logiske slutningen av denne informasjonen være? Hva bør verden lære av vår rikdom, vårt forbruksmønster og vår måte å leve på?
Og: hva er det vi bør strebe etter de nærmeste årene? Ta igjen Luxembourg i HDI?
The HDI provides a composite measure of three dimensions of human development: living a long and healthy life (measured by life expectancy), being educated (measured by adult literacy and enrolment at the primary, secondary and tertiary level) and having a decent standard of living (measured by purchasing power parity, PPP, income). (...) The HDI for Norway is 0.968, which gives the country a rank of 2nd out of 177 countries with data.
Så hva er vi da i verdensbunnen? Jo, ikke overraskende:
With 0.1% of the world's population, Norway accounts for 0.3% of global emissions - an average of 19.1 tonnes of CO2 per person. These emission levels are above those of High-income OECD (table 3). If all countries in the world were to emit CO2 at levels similar to Norway's, we would exceed our sustainable carbon budget by approximately 758%.
The Human Development Index
Hva bør den logiske slutningen av denne informasjonen være? Hva bør verden lære av vår rikdom, vårt forbruksmønster og vår måte å leve på?
Og: hva er det vi bør strebe etter de nærmeste årene? Ta igjen Luxembourg i HDI?
18. januar 2008
- For mye etikk her i verden
FrP raser over noe de kaller "etikkimperialsme". Det de ønsker seg er at pensjonsfondet skal investere sine midler blindt, og ikke styres av etiske regler. Det vil si at man ønsker at våre midler igjen skal sikre eksistensen til firmaer som driver med slaveri og våpenproduksjon og det som enda verre er.
27 selskaper er forløpig stengt ute, 3 nye ble lagt på listen i dag.
Synes ikke etikkimperialsme høres så gærnt ut. Tvert i mot.
Om det er noe argument: dette er også helt vanlig hos private pensjonsforvaltere:
Men FrP og Tybring-Gjedde står på sitt og kaller dette "tukling med markedsøkonomien".
Jeg tror ikke det blir FrP ved neste korsvei heller.
27 selskaper er forløpig stengt ute, 3 nye ble lagt på listen i dag.
Fremskrittspartiet ser med bekymring på at Norges finansminister ønsker å erstatte det frie markedet med kontroll, styring og rigide etiske bestemmelser. Vi vil ikke være med på en utvidet praktisering som innebærer at det er Regjeringens selektive og subjektive syn på etikk som skal danne grunnlaget for hvordan folkets penger forvaltes.
Synes ikke etikkimperialsme høres så gærnt ut. Tvert i mot.
Om det er noe argument: dette er også helt vanlig hos private pensjonsforvaltere:
Storebrands konsernstandard. Vi avstår fra investeringer i selskaper som medvirker til krenkelse av menneskerettigheter, arbeidstakeres rettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade, produksjon av landminer, klasebomber, atomvåpen og tobakk. Vi unngår også selskaper som er blant de 10 prosent verste i de mest belastende industriene, eller som på annen måte driver uakseptabel forretningsførsel.
Men FrP og Tybring-Gjedde står på sitt og kaller dette "tukling med markedsøkonomien".
Finanspolitiker Christian Tybring-Gjedde i Fremskrittspartiet vil ha tilbake selskaper som driver med barnearbeid, produserer klasebomber og deler til atomvåpen i oljefondet.
Jeg tror ikke det blir FrP ved neste korsvei heller.
Siv Jensen (FrP) krever klart svar!
Hun utfordret nylig miljø- og utviklingsminister Erik Solheim på "HVA ER DET DU HAR TENKT Å GJØRE MED CO2-PROBLEMET SOM FOLK FLEST OG MILJØET VIL MERKE NOE AV DEN NESTE MÅNEDEN!"
Alle i RedaksjonEn-studioet, inkludert Greenpeace, Bellona, Norsk Industri og Høyres Erna Solberg ble bare sittende og måpe noen sekunder før Erik Solheim jo måtte svare det som alle i studioet (bortsett fra Siv) og de hundretusenvis av seerne alle sammen tenkte: dette handler ikke om den neste måneden, Siv. Og det handler ikke om å straffe folk flest mest mulig.
Det er ikke ofte noe på TV overgår The Office, Extras eller Curb Your Enthusiasm i så pinlige situasjoner at man bare må skifte kanal, men jommen meg klarte ikke Siv å overgå dem alle - en imponerende prestasjon!
Var det andre enn meg som mente at Siv gjorde en fryktelig dårlig innsats i går? Var problemet det at hun fortsatt var satt ut av det at Erna tidligere i programmet haddde kalt henne en løgner?
Uansett: borgerlig samling om halvannet år? Det ser ikke slik ut. Ikke før Siv slutter å lyve og Erna slutter å beskylde henne for å lyve i alle fall.
Alle i RedaksjonEn-studioet, inkludert Greenpeace, Bellona, Norsk Industri og Høyres Erna Solberg ble bare sittende og måpe noen sekunder før Erik Solheim jo måtte svare det som alle i studioet (bortsett fra Siv) og de hundretusenvis av seerne alle sammen tenkte: dette handler ikke om den neste måneden, Siv. Og det handler ikke om å straffe folk flest mest mulig.
Det er ikke ofte noe på TV overgår The Office, Extras eller Curb Your Enthusiasm i så pinlige situasjoner at man bare må skifte kanal, men jommen meg klarte ikke Siv å overgå dem alle - en imponerende prestasjon!
Var det andre enn meg som mente at Siv gjorde en fryktelig dårlig innsats i går? Var problemet det at hun fortsatt var satt ut av det at Erna tidligere i programmet haddde kalt henne en løgner?
Uansett: borgerlig samling om halvannet år? Det ser ikke slik ut. Ikke før Siv slutter å lyve og Erna slutter å beskylde henne for å lyve i alle fall.
16. januar 2008
FrP's Trond Birkedal snakker politikk
FrP's Trond Birkedal har kommet fram til at man ikke mister troverdighet om man tar av seg skjorte og bukser og publiserer et bilde av seg selv i nettoen på f.eks Gaysir.
...mener han. Heller ikke hans partiformann Siv Jensen ser det problematiske i et slik scenario:
Vi er da såpass frilynte i 2008?
Men som så ofte før så kommer det jo opp et syn nummer to fra dette partiet - det er jo alltid greit å kunne mene to forskjellige ting. Så det går en grense:
Så en kort oppsummering: Hvordan ser FrP-ledelsen på tillits- og folkevalgte i eget parti sin frilynthet:
1. Påkledd og hetero: OK
2: Naken i Vi Menn, kvinne og heterofil: OK, tydeligvis
3. Naken i sensurert pornoblad, kvinne og heterofil: "Nå nærmer vi oss en grense"
4. Homofil: "Mja - MÅ du virkelig være dette da?"
5. Naken i Vi Kvinner, mann og homofil: "Ikke om vi risikerer at velgere på Vestlandet får se bildene"
6. Spille inn pornofilm: Foreløpig ukjent
7. Praktiserende muslim: Nei, alvorlig talt!
Din troverdighet avhenger ikke av om du har klær på eller ikke
...mener han. Heller ikke hans partiformann Siv Jensen ser det problematiske i et slik scenario:
Så lenge de ikke bryter norsk lov, har jeg ingen planer om å begynne å detaljstyre hva våre tusenvis av tillitsvalgte foretar seg
Jeg ønsker mer privatisering og et sterkere politi og rettsvesen. Og bedre veier.
Vi er da såpass frilynte i 2008?
Men som så ofte før så kommer det jo opp et syn nummer to fra dette partiet - det er jo alltid greit å kunne mene to forskjellige ting. Så det går en grense:
Fremskrittspartiets generalsekretær, Geir Mo, sier i sin uttalelse at
dersom den tillitsvalgte hadde gjort oppmerksom på forholdene ville hun neppe blitt valgt som frontfigur i sitt lokale parti.
Så en kort oppsummering: Hvordan ser FrP-ledelsen på tillits- og folkevalgte i eget parti sin frilynthet:
1. Påkledd og hetero: OK
2: Naken i Vi Menn, kvinne og heterofil: OK, tydeligvis
3. Naken i sensurert pornoblad, kvinne og heterofil: "Nå nærmer vi oss en grense"
4. Homofil: "Mja - MÅ du virkelig være dette da?"
5. Naken i Vi Kvinner, mann og homofil: "Ikke om vi risikerer at velgere på Vestlandet får se bildene"
6. Spille inn pornofilm: Foreløpig ukjent
7. Praktiserende muslim: Nei, alvorlig talt!
Abonner på:
Innlegg (Atom)